Morgentur med hundene

I dag har vi gått lang morgentur med hundene. Sååå deilig!! :-) Frisk luft på morgenen er så fint!
Min ene whippet var med. Han har et så rart kroppsspråk at andre hunder gjemmer seg ofte bak eierne sine når han kommer. OG det er jo han som er reddest av alle i hele denne rare verden. Undrer meg over hva det gjør med han...Tror dessvderre det kan v're sjanse for at han kan få store problemer med andre, ukjente hunder hvis jeg ikke får hjulpet han med det ganske raskt.
Vår lille drektige puddel ser nå ut som en bishon frise. :-) Om 2-3 uker har har hun nok fått valpene sine. Hun var med på tur, men ble veldig sliten på slutten.

Snart kaffe - og Svante blir lykkelig, og Julie blir lykkelig.

Bare et lite innlegg om kaffe, om morrakaffen, mens den lille sol er rød om rund og titter opp og ut mellom trærne. Og espressokanna, er på plata...nå suser det. Snart venter en dobbel. :-) For om lidt er kaffen klar. :-)

REDSEL

Loftshulen fant meg. Jeg smatt inn. Bak meg lukket døren seg til loftshulen og jeg kjente en hvitprikket uro male seg utover veggen i det store rommet. Brede pensler og støyende humor fløt av sted lik et vakkert par i rolig dans. Jeg var kvinnens ene sko. Du var mannens frakk.

Nærhet i psykiatrien

Føler meg utrolig heldig som har en jobb der jeg hver dag får lov å komme helt nær andre mennesker. Psykiatriske pasienter er modige. JEg er mektig imponert over dette motet. Vi andre er redde for så mye, vi skal passe på vår stolthet og vår ære. Vi skal for all del ikke vise svakhet (hva nå svakhet er) og vi skal virke vellykket utad.
Av psykiatriske pasienter blir det forventet at de relativt jevnt og trutt skal være klare til å jobbe med seg selv, til å være åpne og til å nyttegjøre seg tilbudene som de blir presentert for.
OG SOM DE JOBBER!!
De åpner sine tanker og sitt hjerte og viser frem sitt aller innerste.
Midt i dette får jeg lov å være. JEg får berøre igjengrodde sjelelige stier sammen med dem og jeg får være med å pakke ut gaver fra deres sjels dyp....
Jeg er vanvittig priviligert som får lov å bli vist så mye tillit...
Tusen takk!

Å mangle tilstedeværelse

Tåke er et rart fenomen, og da tenker jeg ikke bare på den mest åpenbare greia man ser der ute i naturen. Tenker også på psykologisk tåke. Man opplever psykologisk tåke når man ikke klarer å være tilstede i eget liv. Det er godt at det finnes mange måter å fjerne laget mellom en selv og nå-øyeblikket slik at man kan leve livet akkurat NÅ! Ha en god dag!

SNART PÅSKE

ET HJERTE I MØRKET

Å få et prematurt barn

Da sønnen vår skulle bli født, endte det med et hastekeisersnitt i uke 27 og det hadde vært kritisk siden uke 20. Det sier seg selv at hele situasjonen på alle måter ble ganske merkelig.
Det finnes jo egentlig bare et spørsmål i hodet da...vil dette komme til å gå bra?? Går det bra med barnet? Får han noen varige plager?
To netter før han kom ut i verden hadde jeg en drøm. Jeg drømte at han og jeg satt på en benk et sted en sommer. Det var varmt og godt og han var i 10-12 årsalderen der han satt. Frisk og hel og uten ettervirkninger etter å ha blitt født så for tidlig. Lignet veldig på pappaen sin gjorde han også.
Det var veldig spesielt å våknee etter den drømmen. Gutten var fortsatt inni magen min og jeg visste at det gikk mot keisersnitt. Etter den drømmen tenkte jeg...kunne jeg kanskje stole på at dette ville komme til å gå bra??

Her er han ikke riktig så stor som i drømmen, men det blir han snart. Det gikk bra dette. :-)

Hvem er dere som leser det jeg skriver?

Jeg ser jo at det er en del som ser på innleggene mine, men ingen kommenterer. Blir så forferdelig nysgjerrig på hvem dere er? Hvordan får jeg dere i tale mon tro?...Kanskje jeg bare må leve med min nysgjerrighet? :-)

En eventyrlig historie eller et gyllent møte mellom en forfyllet gynekolog og en nedsnødd hore.

Jeg går i mørke stille gater, sang han....og regnet vasker vekk mitt spor. Å NEI, ALLES SPOR VARER EVIG, DET VET DA ALLE, var det noen som sa.
Ja, ja, tenkte han, men sa det ikke. Har du hørt noe om lengsel, tenkte han. Har du kjent lengselen herje i skroget?
DU MÅ VELGE Å LEVE LIVET DITT SLIK AT DET BLIR ET GODT LIV FOR DEG, kvitret hun.
Jada, jada......På en god dag hadde han kanskje spurt om hun ville lånt livet hans en ukes tid..... eller hennes tenkte han og tittet ned på den vakreste perlen i verden. Hun lå nede i dag. Sliten....jævlig sliten faktisk....han pleide ikke bruke slike ord om henne. Hun var god. Enkelte ganger visste ikke hun det selv og da måtte iallefall han vite det for henne. Hun var god. Det var mange som syntes det for henne, altfor mange syntes for mye om henne syntes han...
Hva er egentlig livet, hva er mitt liv, tenkte han. Jeg går her og subber i elendighet og strever med å se det rene gullet bak dritten mens jeg blir stdig mer forfylla og musikken min forsvinner mer og mer inn i en oppdemma sorg. Og hun der, han pekte ned på den vakreste stjerna....hun ser ikke ut som den vakre stjerna jeg ser henne som, han strøk forsiktig over hånden hennes. Ingen reaksjon.
Hva skjer når teppet går ned for henne, tenkte han trist...
Han hadde jo, som alle andre, en gang hatt mange tanker om hvordan livet kunne bli. Mange tanker om håp og glede for livet, for hvordan livet skulle ligge der for han. Om all musikken han skulle lage og alt han skulle utrette. Men hverdagen, det helt dønn jordnære hadde tatt han. Tatt han fullstendig. Hverdagen hadde smurt håpet hans utover asfalten og trampet på det. Men alltid var det noen dråper av rent blank vann igjen når hverdagene hadde trampet. Det samlet han omhyggelig opp og tok det frem ved spesielle anledninger. Og de spesielle anledningene hadde vært mange den siste tiden.

Han var fortsatt glad for at det i hans hjertes røtter var friskt, friske vårgrønne strå av tro, og i øynene kunne han fremdeles kjenne barnets våkenhet. Selv en forfyllet lege som har tapt alle rettigheter til å utvise sin gjerning, en musiker som har parkert sin poesi og tonsatt den med alkohol og piller kan elske. Kanskje nettopp denne personen kan elske, ikke på grunn av men på tross av, ikke for det han ser men det han vet er der, og fordi de ørsmå dråpene av håp farger dagen i dag med nyanser som bare noen få er forut å se.
DU MÅ BRUKE EVNENE DINE, var det noen som sa...
Jada, sa han, men akkurat det hørte han ikke.

Jeg går i mørke stille gater

og regnet vasker vekk mitt spor

Jeg ønsket meg musikk og sang

men lengselen ble knust en gang

av sterkt begjær og tomme ord

Hva er mitt liv? Hav er teater?

Finns det en kjerne noe sted?

JEg strever med å finne ut

Hva som blir stående til slutt

Når noen senker teppet ned.

Jeg hadde en gang gode tanker

Om hvordan livet skulle bli

men hvert et håp og hver en drøm

ble knust i skammens understrøm

og jeg ble aldri mere fri

Men i hjertets mørke kiste

Under nederlag og skam

finnes det som ei kan briste

og som du kan lokke fram

Du ser ei hore og en dranker

Noen tror at det er sant

men kan du se med hjertets blikk

den såre sjæbnen som jeg fikk

Da øyner du en diamant

Teksten er skrevet av Gjertrud Gaasvatn.

Jeg var så heldig å få arbeide med denne forfyllede legen som karakter i en teateroppsetning for noen år siden. Jeg er utrolig ydmyk for alt hva denne karakteren har lært meg. Og for å komme tilbake til det å beundre mennesker som jeg har skrevet litt om før i denne bloggen, så må jeg si at dette er en karakter jeg er stor fan av. Det er også veldig spennende å ha opplevd hvor viktig en rolle kan være. Hadde aldri kunne forestille meg hvor mye en rolle kan gjøre med et menneske før jeg opplevde dette. Men det skal jeg komme tilbake til i et senere innlegg.

Er det månen, mamma?

Da barna mine var små var jeg hjemmeværende i flere år. Det var en veldig spesiell periode i livet mitt som jeg er veldig glad for av mange grunner. Det skal jeg komme tilbnake til. Men i denne perioden fulgte jeg barna mine til skolen og møtte dem da de var ferdige. Da lillebror i heimen ble født var han med han også. Skoleveien var kort, men vi gikk den samme veien så mange ganger at vi så flere og flere detaljer for hver dag vi gikk forbi. Bildet over her er et lite utsnitt av en mur langs denne skoleveien. Plutselig en dag pekte sønnen min som da var ca 3 år gammel på hullet i muren og spurte;

           - ER DET MÅNEN, MAMMA?

Det hullet i muren er kanskje 4 cm stort...... <3........

En tanke til Adrian

Fineste Adrian dette. Lurer på om han har det godt? Håper det. Han er jo chippet med mitt navn, så jeg ville vel blitt kontaktet  om noen skulle ha vurdert å avlive han....men han er jo født hos meg og det er ikke så hyggelig når jeg ikke vet hvor han er....

Jeg ønsker meg høner

Etter å ha opplevd hvordan det er å ha tilgang til egg fra egne høner blir man aldri igjen fornøyd med egg fra butikk. De kan være så økologiske de vil for meg. Det hjelper ikke så mye. Det er først når eggene kommer fra høner som har fått leve helt fritt at det blir helt bra. Det er da de er riktig gode! Egget blir ikke helt gødt før jeg får takket høna for å ha kunnet ta det med inn. :-)
Men for en gang skyld skal jeg planlegge det slik at hønene kan få en fin plass å bo som også skal være ferdig før de kommer. MEn kanskje i løpet av sommeren?

Takk fra mitt hjerte for en varm dag!

Varmen har pakket meg inn. Pakket meg inn i en myk dundyne. Jeg fryser ikke nå.

Jeg ønsker meg...

Jeg ønsker meg et hemningsløst hjerte på tur til målet for de jevnlige dunk dunk dunk. Jeg håper å finne de søteste sylindre som gjennomborer hver eneste tanke i min sjel. JEg ønsker meg en ro som er så sterk at den legger mitt kaos ut for salg, og jeg ønsker meg en ny dag, en ny morgen, en ny sensasjon....JA, en ny sensasjon. En sensasjon med velduftende pudder og nystemte strenger, pakket inn i gullpapir med sterkt, blått bånd....
Natta!

Ensom - alene

Har fundert mye over en sak....er vi mennesker grunnleggende alene?
Hvis svaret er JA, er det positivt eller negativt?

Før mitt første barn skulle komme til verden, tenkte jeg at fødselen skulle kunne komme til å bli noe veldig nær opp til en følelse av kontakt med Gud eller iallefall det å være i ett med noe større enn meg selv. Så viste det seg at det å føde var mer en følelse av å være helt alene. Jeg har lett etter noen ord som kan beskrive dette i positive termer, men det er ikke så enkelt å finne dem. Å være alene er visst negativt i det norske språket. Men iallefall for meg var denne rene aleneheten så utrolig sterk og kraftfull. Jeg har derfor i etterkan vært opptatt av å stå godt i meg selv slik at jeg kan tåle de episodene av "alenehet som livet gir." Vi føder alene, vi dør alene, og enmkeltesterke emosjonelle bevegelser foregår også alene fordi ingen kjenner akkurat min emosjon og hvordan akkurat jeg opplever den.
Så ja, jeg tror på ensomheten og aleneheten som et sted der man bør ha det godt med seg selv. Godt fordi man skal til de rommene ganske ofte i livet. Det finnes også masse kraft og potensiale der.
Hva ligger forskjellen på ensomhet og "alenehet" i da? Det skal jeg reflektere over en annen gang. :-)

En riktig god helg til alle landets føtter. ;-)

Disse føttene har gått mange skritt gjennom svært mange år. Lurer på hvor mange skritt et gjennomsnittsmenneske går i løpet nav et liv? Helt enormt å tenke på. Hvor mange skritt tilbakelegger vi i løpet av de første 10 årene?
Greit å ta godt vare på beina våre, og føttene våre. Det er de som bærer oss, og det er de som forankrer oss til skogbunnen, til gangene på jobben, til sandkassa, til asfalten, til alt vi beveger oss på. En riktig god helg til alle landets føtter! ;-)

Å våkne til en ubrukt dag

Å våkne til en ubrukt dag.......
Et lite øyeblikk om morgenen når vi våkner er som en oppvåkning i mye større format enn bare å slå opp øynene. En bitteliten stund er det som å titte inn i en annen dimensjon. Et sted der alle muligheter ligger åpne, der de nye arkene er skinnende blanke og blankere enn man husker dem. Man kan noen ganger kjenne at vinden fra dette stedet rusker en i håret, kanskje bare for et bittelite øyeblikk.
Så er det over. Man samler seg på jorda, arkene var kanskje ikke riktig så blanke likevel, og panneluggen ligger stille. Dørene til denne dimensjonen er lukket, eller er de?

Jahn Teigen til Askim på neste Kraftfestival!!!

Hurra hurra hurra! :-) Det meste spennende ansiktet og den beste stemmen skal til Askim til sommeren! Heldig for meg at jeg bor i Askim!!!! Kanskje blir det noen mulighet for å ta flere bilder!! :-)

Margareta Warja

 

Her ser dere den svenske dronninga i kunst og uttrykksterapimiljøet. Hun er lærer i kunst og uttrykksterapi og i pedagogikk/coaching.  Master of Music Therapy, GIM sertifisert, Kunst- og Uttrykksterapeut, legitimert gruppepsykoterapeut og leder for Svenska Institutet för Uttryckande Konstterapi. Informasjon hentet fra nikut.no. Dette bildet er tatt på avslutningsfesten for et svensk kull der hun hylles slik en kapasitet bør. 

Gjennom utdanningstiden i Norge har vi hatt gleden av flere undervisningsperioder med henne. Damen ER musikk. Hun gnistrer og spruter av liv og er en karismatisk person av dimensjoner. 

Det har vært spesielt å bli undervist av henne. Etter å ha opplevd noen studiesamlinger ledet av henne, visste jeg at jeg kom til å gjennomgå en viktig foranding gjennom dagene med henne ved roret. Det var som å gå på båten og vite at man kom til å gå i havn på et nytt sted i livet. 

En skål til en flott person og fagperson på en ganske alminnelig dag! :-)

Melinda Ashley Meyer DeMott

Å beundre er et flott ord. Hva innebærer det ordet for meg? Hva beundrer jeg? Hvem beundrer jeg?

Melinda er så mangt.Dette er noe av det hun har gjort;

PhD. og M.A. i Expressive Arts, Psykodrama regissør, Bioenergetisk terapeut
Leder av Norsk Institutt for Kunstuttrykk & Kommunikasjon, konsulent i teamarbeid, konfliktløsning og kommunikasjon.Seniorforsker ved NKVTS. Hun er også medlem av faglig forfatterforening og hun har laget to filmer (kanskje flere? ) "tilbake til livet" og "i eksil fra kroppen"
Hun er også faorfatter av "estetisk veiledning" og "repatriation and testimony" (info hentet fra nikut.no)

Men det jeg virkelig beundrer ved Melinda er hennes evne til å la sin kunnskap bli båret på en seng av kjærlig omtanke for hvordan det er å være menneske. Etter å ha hatt gleden av å ha Melinda som lærer i 4 år på Norsk Institutt for Kunstuttrykk og Kommunikasjon, vet jeg at det ligger et stort etisk ansvar i å inneha så mye kunnskap om hvordan mennesker fungerer med seg selv og hverandre. Dette ansvaret må være tuftet på kjærlighet til menneskene. Og dette formidler Melinda på en utmerket måte, aller mest i sin væren.
Det er mange som er glad i denne damen, og før eller seinere vil enda flere få vite hva hun har betydd for så uendelig mange, både mennesker i egne kriser og som veileder for fagpersoner. Hun fortjener det!

En stor skål, på en ganske alminnelig dag, for et stort menneske og en svært dyktig fagperson!! :-)

Å jobbe i psykiatrien er ofte som å jobbe for å få trærne til å stå stille

Noen ganger kan livet gjøre at hele verden løper for fort, både utenfor hodet og innenfor hodet. Ting som ellers står stille, står ikke lenger der de skal. Alle regler, normer, vaner, strukturer løses opp. Tilbake står kaoset, og midt i kaoset står du. Hva gjør du da?
En terapeuts jobb er ofte å få trærne som løper til å stå stille, en terapeut må legge forholdene til rette for at pasienten kan sortere i sin egen skog. Hva skal plantes på nytt og hva skal forkastes.....

Plutselig etter intenst arbeid kan man se bildet av skogen igjen har fått ro.

Små og større ting fra naturen. :-)

Slik kan våren se ut....:-)

Jerg synes fargene i naturen om våren er så vidunderlig vakkert. Fargene kombinert med det flotte lyset og luktene. Så tonsetter fuglene alt sammen - og det blir rett og slett perfekt alt sammen! Den tidligste våren er den aller fineste. Det handler jo også om at man da har alt det flotte å se frem imot. Man kan enda ha håp om en flott sommer selv når man bor i et land som er klimamessig for spesielt interesserte. 

Det blir jo på et vis å leve litt på en klimamessig livsløgn, men det er ikke så nøye for en kort periode på våren. Sjarmen i de små knoppene som dukker opp er så stor i seg selv at man kan tillate seg å håpe på at denne gangen får vi alt v trenger av lys og sol. :-)

Og om våren er det så deilig å legge seg til å sove om kvelden. Man kjenner at kroppen har fått frisk vårluft og huden har fått en velfortjent omgang lys og sol. Men fortsatt kan det være kulde som overtar til kvelds. Ja ja, hipp hurra for marsmåned slik den er på østlandet i Norge i år. Det er virkelig så deilig!

De vakre detaljene i livet

Dette er noen av en del bilder jeg tok 17. mai et år. Mildt sagt ikke helt typiske bilder fra nasjonaldagen, men det sier noe om min glede over detaljer. :-) Slik ser asfalten ut også på en slik dag. Synes det er veldig vakkert. Vi mennesker ser ofte de store trekkene i livet. De store bildene....

Og så glemmer vi de ørsmå tingene som gir så stor glede. Små detaljer man kan sette stor pris på om man bare tar seg tid til å se etter eller høre etter. For meg handler det ofte om visuelle ting, som f eks at dette ble noen av mine nasjonsladagsbilder for noen år siden. Jeg opplever detaljer og småplukk som trygghet. Omk mye kan være vanskellig i livet, blir ikke sprekkene i asfalten borte før noen "reparerer" den. Erik Byes "blå salme" ble laget, og kan høres igjen og igjen. Kastanjen jeg fikk av sønnen min da jeg skulle få nytt kontor er fortsatt vakker flere år etter at den ble plukket og tegnmingene som jentene mine lagde kjenner jeg fysisk i kroppen min bare jeg tenker på dem,

fordi de sender signaler om de virkelig store tingene i livet. Så med dette vil jeg slå et slag for de såkalte små tingene, de tingene som ikke koster noe annet enn respekt, tid og omtanke. Det er etter mitt syn i dette selve livet ligger. :-)

Det indre huset

Et hus inni et hus inni et hus som også er inni et hus. Det speiler seg vakkert i områdene rundt huset og kaster de mest fargerike skygger. Vær du eit bål, sa Halldis. I dette huset er det fyr i peisen og det ryker fra pipa. Det lyser og er passer varmt der inne.
Et hus er et fint bilde på en personlighet. Om du lukker øynene og tenker deg din egen personlighet i form av et hus, hva ser du da?
Kanskje ser du gamle ting som er urovekkende? Kanskje du kan feie det ut av ditt indre hus? Kanskje du finner noe som skinner ekstra fint som du vil pusse enda blankere?

Livet kan noen ganger være utfordrende, men det indre huset kan være så blankt, fargerikt, prangende, ryddig, stort eller lite man ønsker. Er ikke det fint?
Ha en god dag!

Trygg på jorda......

Noen dager er merkedager. I dag er en sånn dag. ER det en start på noe nytt og godt eller er det begynnelsen på det som er en lang vei mot noe der tempoet glir ut i noe jeg ikke vet rekkevidden av.
Noe av det farligste og skumleste vi mennesker gjør er å gå ut i en sfære der vi ikke kjenner reglene, ikke vet hvordan det føles å ha akkurat slik grunn under føttene eller om noe akkurat der gir oss støtte når vi strekker ut armen og famler fordi vi holder på å falle. Hver gang vi gjør det, er vi som barn som reiser oss for første gang.
Det var den gangen da vi lekte i vannskorpa og ikke ante noe om vannet vi plasket litt i var giftig for oss, eller om gresset vi stabbet i var vår eiendom. Vi bare var i det.
På slike merkedager som i dag, er det nok best å tenke nettopp på det å bare være i det. Kjenne etter om det finnes noe trygt der ute i livet.....joda, jeg har trygg grunn under føttene. Jeg kan være både litt blind for hva som ligger meg nærmest og døv for de vakreste ord, men jeg føttene mine trygt plantet på moder jord.  - og i det er det godt å være......

Hvite vegger i stua. :-)

I dag har jeg starta med å male i stua. Å pusse opp på ordentlig vis har vi ikke råd til nå, men du verden hvor deilig det er bare å få andre farger på vegger. Denne gangen skal det ikke være noe mer spennende enn å male veggene hvite, men det er så deilig å se rommet lysne!! Det skal bli bra! Og så er det å lete etter en fin liten sofa. En utfordring i å finne en liten sofa til ei veldig lita stue som likevel kan gi sitteplass til minimum 5 mennesker. Hm......skal nok gå bra. :-)

Grovt brød med ridderost

Grovt brød med ridderost er virkelig fantastisk godt! Hadde glemt hvor godt det er. Spesielt den supre smaken som man kan smatte på lenge etter at brødskiva er fortært... :-)......mmmmm...godt!!!

lys morgen?

Lyset tasser rundt
når jeg legger hjertet mitt i snø
Morgendagen smelter meg
om jeg vil gå en annen vei
men enda er mørket nærmest

ensomt stiger mørket
skoene fylles med vann
i gatene renner min uskyld
på vei mot et fremmed land

sangen du sang reiste fra meg
some en sky av levende kraft
den havnet i landet utenfor
som er stedet der drømmen går tapt

Kjærligheten.......

Utadvendt når han snakker trøndersk - innadvendt når han snakker østlandsk

Når min mann snakker trøndersk er han mye mer utadvendt enn når han snakker østlandsk. Når han snakker trøndersk snakker han nesten hele tiden....og når han snakker østlandsk snakker han minimalt....
Sjarmerende, ikke sant?

Vårluft

Nå er det kveld og i dag har jeg vært mye ute. Jeg kjenner sola har hilst på huden min og lungene mine har pustet frisk vårluft. Er så sliiiiiiiiiiten!!!

Lilletrollet

Dette er et bilde fra en lokal forestilling; "lilletrollet" av Tor Å Bringsværd. Det var en flott forestilling. Veldig gøy å se hva barn og unge får til!

Helst ville jeg kunnet fly...........

rundt og rundt og rundt og rundt og rundt....

POLARITETER

Natten er for mørk til å la tankene danse fredfullt

Dagen er for lys til å finne ly.

Natten merker jakken min med sorgens tegn,

mens dagen river tegnene av-

Natten synger om det mørke havet 

som gjemmer de funklende små støvkorn av håp.

Men om dagen knuses håpet av dagslyset.

Et par små sko står midt i veien når jeg 

forlater stedet der valgdagen bor.

Forundret ser jeg de er mine...

Et menneske speilret i togvinduet

Mer vakkert sett på utsiden av togvinduet....

Det er så mye fint å se ut av togvinduet....

90 ÅR og like vakker.

Hun er mor, bestemor, svigermor, svigerinne, tante, oldemor......og jeg har sikkert glemt noe......men hun er min "svigermormor". Fint ord, ikke sant?

Å være sliten

Noen ganger er verden altfor stor selv om jeg er voksen og har levd ganske lenge.
Noen ganger er luften for kald og verden for lys..... eller kanskje er livet altfor fullt av snille folk....noen ganger er man kanskje også for trøtt til å sove og for glad til å være våken.....noen ganger er det rett og slett for mye av alt og ingenting.....
Vet dere hva jeg gjør da? Nei det vet dere nok ikke, og det vil jeg heller ikke fortelle. :-)

UHELBREDELIGE PSYKISKE LIDELSER

Noen psykiske lidelser lar seg ikke helbrede heter det i enkelte kretser og av enkelte mennesker.
For 25 år siden begynte jeg i psykiatrien som ekstravakt et sted. Den gangen var det sammenligenet med en "dødsdom" å få diagnosen schizofren. I dag er det mange mennesker som lever godt med sin schizofreni og maqnge som defineres friske av den.
I dag betegnes bipolare lidelser som noe man må leve med. Det sees på som en type sykdom der arv er en viktig komponent.
Hvordan er det om 20 år? Går det slik med den diagnosen som det gikk med schizofrenien?

Bipolar lidelse

Livet er en slags berg og dalbane....
For noen mennesker er bare forskjellen på de laveste og de høyeste punktene større enn det helt vanlige.....det pleier menneskene i dagens samfunn å kalle bipolar lidelse.....

Musikk er magi i psykiatrien

I psykiatrien er musikken etter min mening magi. Musikken er en vakker bro mellom to mennesker. Når musikken holder tak i oss, og rytmen gir oss et trygt gulv som duver litt frem og tilbake.....DA kan vi strekke hendene mot hverandre og være trygge på at vi ser, passer på, og gir rom.
Når vi er redde kan musikken gi trygghet på at vi har noe sammen som kan gi kraft og lek.

Sagt med andre ord;
I psykiatrien kan musikken være et godt virkemiddel til kontakt og bevegelse når man arbeider sammen med alvorlig syke mennesker. Mennesker som har fått seg en knekk i forhold til sin realitetsoppfatning, kan gis et rom der de kan kjenne på trygge rammer rundt seg selv der de kan leke med lyd og rytme uten at stammen rokkes ved.....Det er ikke så mye annet å si om dette enn at det er magisk å betrakte....og magisk å delta i...

Vi har nettopp vært i Levanger. Bl a besøkt min svigerfars gård.

Dette er ei av min svigerfars kyr. Flere bilder seinere fra fjøset hans. Masse flotte skapninger der. :-)

Julie gjør ting som Julie ikke kan. :-)

I dag har jeg ridd for første gang. Hurra, hurra hurra! Det er så gøy å gjøre ting som utfordrer litt. Ri...det er kanskje litt drøyt å kalle det å ri...det handlet vel mer om å klamre seg fast, men veldig gøy var det iallefall. :-)

 Jeg har hatt stor hesteredsel, og dette har jeg ønska leeenge! :-) Stakkars hest. Godt hun er en voksen og avballansert hest. En 46 år gammel, skrikende og skrålende dame som tviholder seg fast. :-) Ja, ja, moro var det iallefall.

Full lykke over å ha turt noe jeg har vært så redd for!! :-)