Å tro.....

Små sko i et veikryss

Natten er for mørk til å la tankene danse fredfullt
Dagen er for lys til å finne ly.
Natten merker jakken min med sorgens tegn,
mens dagen river tegnene av-
Natten synger om det mørke havet som gjemmer de funklene små støvkorn av håp.
Om dagen knuses håpet av dagslyset.
Et par små sko står midt i veien når jeg forlater stedet der valgdagen bor.
Forundret ser jeg de er mine...

Jeg liker visst dette maleriet :-)

JEG ER SØT

HJERTERYTME

I kroppen vår banker et hjerte. Det er ganske utrolig.....dunk, dunk, dunk....og vi lever. Vi puster og ånder. Ganske fortreffelig, ikke sant?

En flik av lykke......

En svært sjelden gang - av og til - med ujevne mellomrom - får jeg en liten smakebit av lykke over å ha skrevet noe jeg selv klarer å tenke at er riktig godt. Eller over å ha malt noe som har gjort at jeg selv har kommet et lite skritt nærmere en forståelse av en emosjon....Eller over å ha mottatt noen klanger og sluppet dem videre fra min kropp slik at flere kunne høre dem.....
Dette er lykke for meg........

FUGLEN OG TANKEEGGET

jeg

er min egen beste venn

jeg kjører en trillebår

full av farger og gullbelagte edelstener

der noen av dem en gang var mørke dyp

men nå

er jeg

min egen beste venn

det skinner i gullknappene

på vesten min

når jeg er ute i skogen for å hilse på fuglene

jeg elsker fuglene

der de flyr i store sirkler

lavere og lavere

før de lander i håret mitt

og legger store tankeegg

før de igjen flyr avsted

FARVEL

Jeg åpnet øynene en morgen og skammen svevde ut i en morgensky. Der alene på bakken vinket jeg farvel

«Takk for følget!»

«Reis videre du nå!»

«Du behøver ikke komme tilbake»

Jeg snakket med min takknemlighet, som lyste nå når stillheten hadde fått hovedrollen. Tilbake stod jeg igjen alene. Ryggraden hadde reist fra meg. Jeg så en enorm fugleflokk møte meg. De løftet meg med nebb og med vinger og lot meg reise ut i verden, en annen vei enn skammen hadde reist, og omsorgsfullt fyllte de ryggraden min med blomster og gode dufter fra fremtidens hemmelige hage.

I en laftet skjebne sov jeg, da minnene om dette dukket opp. Jeg lengtet etter solen i mitt rike univers mens jeg knyttet mine never. Jeg stanget i hindre av rent gull da jeg våknet opp av søvnen. Dagen luktet av nyslått gress og jeg blunket intenst med øynene.

rundt og rundt og rundt og rundt og rundt og...

LEO

Å drive med omplassering er en merkelig ting......denne hunden har vi aldri glemt. Håper han har det fint! :-)

Kjærligheten

Hva er kjærligheten...hvor bor den? Hvor holder den til? Hvor varmer den seg når vinden uler og flammen nesten slokner? Hvor roer den ned når varmen holder på å kvele dynamikken?
Vi snakker så mye om kjærlighet på mange plan og mer vanlig har det blitt etter alt som skjedde samfunnet vårt i juli. Men hva er egentlig dette fenomenet og hva skal til for at akkurat du og akkurat jeg skal kjenne ro og varme selv om det stormer rundt oss og smerter fra gårdsdagen fjerner den lunende leveggen?
Hvordan ivareta oss selv på en skjør dag......

Atelieret

Et atelier er en verden i verden. Et sted der alt kan skje og ingenting forblir urørt. Et sted der verden kan sees på med vakre briller eller med rengjorte øyne og klar sjel.

tillit - takknemlighet

I dag er det er rar dag, og jeg vil skrive litt om tillit og takknemlighet.

Og litt om hvilke bekymringer det er riktig at vi skal bære rundt på. Jeg tror ikke det er riktig at vi skal bære så mye.
Jeg takker for all den underlige galskapen jeg opplever...den gjør meg millimeter for millimeter mer klar over min normalitet.
Jeg håper på krefter til å være takknemlig for alle sorger. Den setter gleden i perspektiv.
Jeg ønsker å leve i tillit til at alt vil gå bra til slutt. Er det ikke bra, er det enda ikke slutt.....
I et liv der det finnes en del vanskeligheter er det viktig å rydde vakre plasser rundt seg selv slik at en selv uansett står stødig i en eng av hvitveis og mose. Det kalles ivaretagelse av en selv, eller egenomsorg. Jo mer trøblete livet er , jo viktigere er denne ivaretagelsen. Det er mulig å ha det godt selv om forutsetningene for å ha det godt kanskje ikke er så åpenbare.  - for indre lys sees best i et menneskes øyne. 
Jeg har gleden av å kjenne noen få mennesker som er flinke til ivaretagelse av et slikt indre lys. Føler meg så heldig!!
HA EN DEILIG UKE ALLE SAMMEN!

3 VAKRE BARN :-)

vakker datter

SLANKEREKLAME

Jeg misliker sterkt at det popper opp slankereklame på bloggen min!! JEg synes det er vidunderlig vakkert at vi mennesker finnes i alle typer former og fasonger, og ønsker ikke å reklamere for et syn som handler om at en kropp skal fremheves fremfor en annen. Må finne ut om jeg kan sile ut denne typen reklame.

Konfirmant

Konfirmasjon. En litt snodig ting. Da jeg selv var ung var jeg en svoren ateist som var på leting etter bevis for at Gud ikke finnes. Jeg kom til slutt til at det å lese så mye i Bibelen som jeg gjorde av slike grunner var en smule merkelig. Begynte derfor å se på det og en del annet litt annerledes.
Da jeg skulle konfirmeres undersøkte jeg muligheten av å kunne konfirmere meg gjennom human-etisk forbund. Jeg fikk da beskjed om at jeg måtte dra fra Mysen til Oslo for å kunne følge et humanetisk opplegg. Det ble derfor ikke noe av.
Nå over 30 år etter dette, er det store mengder konfirmanter som konfirmerer seg borgerlig i vårt område og mange av våre landsmenn og kvinner fører også inn mange for oss nye overgangsritualer.
Min datter skal konfirmere seg i statskirken og det er også fint.
Synes det er fint å se mangfoldet blant ungdom i dag. Det sies at det er så trangt blant unge i dag med så lite takhøyde. Jeg vet ikke jeg....synes ungdom er flinke fordi de tross alt har ufattelig mye mer å ta stilling til nå enn hva de hadde tidligere.
Synes vi har flott ungdom!!

Pasient i psykiatrien for første gang

Når en pasient får kontakt med psykiatrien for første gang, hva bør dette mennesket oppleve? Hvilket inntrykk burde stå igjen etter endt opphold evt evt terapiforløp? Eller hva bør vi iallefall strebe etter?
Jeg lurer litt på om kanskje om ikke den største utfordringen så iallefall en av de største utfordringene er å jobbe aktivt med maktforholdene pasientene opplever. Hvordan få pasienten til å oppleve et skikkelig samhold spesielt under et opphold i psykiatrien slik at de kan kjenne på følelse av å ha en familie om enn på lånt tid.
Svært ofte har psykiatriske pasienter store relasjonelle sår i sin historie. Tenk om de kunne føle et reelt likeverd for den tiden de var i avdelingen. Et helt reelt likeverd som innebærer at de kunne for en periode oppleve at ansatte og pasienter sammen jobber med sin utvikling. Ingen ansatt skal selvfølgelig påføre sine pasienter sine egne plager, men jeg tror det er svært viktig å løfte frem at alle mennesker med en viss evne til egenrefleksjon kjenner på sin egen psykiske helse som noen ganger skranter, og andre ganger er velpolert og sunn.Dette er høyst vanlig og riktig for oss alle.
Ellers tenker jeg også på at i en slik sammenheng kan pasienten i større grad få oppleve det motsatte av en "jeg er frisk - du er syk" - holdning. De kan oppleve en ansatt som stiller seg ved pasientens side og sier at "foran oss ligger veien - skal vi gå den sammen?"

Jeg lurer også veldig på om det kunne være mulig å gjøre noe mer med tilgjengeligheten for en hånd å holde i etter utskrivelse. Et sentralt ord er ettervern. Hvordan tar vi mennesker egentlig hånd om våre skjøreste sider? Hva er godt for meg når jeg er redd? Det kan være noe helt annet enn hva som er godt for deg. OG hvordan kan en paient, kanskje ganske uten nettverk og med sviktende selvfølelse ta hånd om dette uten å ty til symptomer som egentlig ikke er særlig hensiktsmessige for å holde seg frisk? HVORDAN I ALL VERDEN KAN NOEN TRO AT EN PERSON SOM HAR VÆRT INNLAGT I LANG TID KAN KLARE Å IVARETA SEG OSS SITT BARE MED SMÅ BESØK AV PSYKIATRISK SYKEPLEIER FRA KOMMUNAL PSYKIATRITJENESTE??? Ikke mener jeg å si noe som helst galt om psykiatrisike psykapleiere, de gjør en utmerket jobb!! Men de er ofte hos pasienten en til to timer pr uke....hva skal de gjøre resten av uka? Den klarer de ofte ikke å fylle med noe annet enn ensomhet.
I dette feltet må vi gjøre mye veldig annerledes. :-)
Hvordan kunne vi ha gitt pasienten en mulighet til at en reinnleggelse er mulig uten noe mer enn bare å ta en telefon? KAnskje aller helst mulighet for en telefon til en person innen psykiatrien som pasienten har tillit til som videre kan hjelpe pasienten å analysere hva han eller hun trenger akkurat der og da. Svært ofte er mang andre alternativer enn innleggelse bedre for psienten. Mye kan løses over en samtale med nær reell kontakt og med en hånd å holde i for en stund. :-)

DEN MONUMENTALE KRUKKEN ER RØD

ensomt stiger mørket
skoa fylles med vann
i gatene renner min uskyld
på vei mot et fremmed land

sangen du sang reiste fra meg
som en sky av levende kraft
den havnet i landet utenfor
som er stedet der drømmene går tapt

den monumentale krukken er rød

når jeg samler livets brød

og sjela mi ligger stille

i ei igjenglemt skitten fille 

liket av tidligere skygger 
vandret forbi

det var da jeg badet i mitt eget støv

mens jeg redde min seng i vissent løv 


rester av ensomhet trillet jevnt
ut av blomstene

VENN

du er den eldgamle
treroten
som jeg sliper
skoen min på
når jeg er på vei
mot
hvilestedet I
skogen

og når jeg leker
på endeløse strender
i milde land
legger du hindringer
i veien for meg slik at jeg skal
være oppmerksom

i skyggen av epleparadiset
bor en langermet sorg
der klinger du på dine strenginstrumenter
og skaper rytme fra jordens indre
slik at jeg ikke er alene når jeg
danser sorgen

FAR

Historien stemmer

strengene

og blør for sine

gjøremål

Brune karnapper

omhyller meg

holder meg fast

et funn av det tapte

det som aldri ble

ettersøkt

kommer løpende

slår rot I såre håndflater

mens jeg lengter

etter noe du

heller ikke fant

for min historie

er dyppet I din evighet

BARN I VOKSEN KVINNE

hun sitter på en øy

av sol I skogen

årets første blomstereng ser

spørrende på henne

hun kaster seg frem men

kan ikke nå dem

blomstene ler av henne

mens bekken klukker

på vei hjem blir bena hennes

lengre og lengre

skrittene finner sin takt

og skoene vokser

vel hjemme er det 10 kuldegrader

og hun er 40 år

barnet sitter ved bekken

HUNDEN I ET GAMMELT VILLASTRØK

I en enebolig I et gammelt villastrøk

gir innbakt tomhet

rom til ensomheten

vanndamp lindrer smertene

etter ditt presise kutt

fra øverst til nederst

og fra innerst til ytterst

tårer ble trukket ut av blodårene til

den vakre kvinnen

I det kåpen gle av

og hun stod der naken foran speilet

barbert

vissen

vinden gav henne skammen I gave

og pakket henne inn I gardinene fra

villaen på hjørnet

strammet hardt til

hun danset rundt og rundt til hun hostet

helt til hjertet spratt ut av munnen hennes

og havnet I gapet til nabohunden

hennes liv lå der trygt forvart mellom jekslene

I gapet på en svær hund

GODDAG DØD

hvis jeg kunne blomstret

som tulpanene I hagen

kunne jeg kanskje

være klar til å dø

jeg skulle begrave

tankene mine I hvitveisen

sende kjærlige dikt til himmels

som papirfly

da kunne jeg rope

høytidelig til døden

og la den komme for å hente meg

eller jeg kunne gå helt selv

ganske alene

RASTEPLASSEN

forundret

ser jeg rasteplassen forlate meg

den svever elegant avsted

I den dryppende heten

litt trist også

nå skulle jeg aldri få hvile mer

rasteplassen hadde fått vinger

HVIS BARE

hun ville gjerne vært hjemme
i forrige uke
i dag eller
i morgen ettermiddag
en fjær hadde jo falt ned på hennes tær
eller kunne ha gjort

hun ville gjerne vært glad
ganske alminnelig glad
men gleden hennes reiste utenlands
i forrige uke eller var det sist helg
kunne ha gjort iallefall

det kunne ha banket på døra
om det hadde vært pent vær
og noen hadde visst veien til hennes hus

men hun var altså bortreist
kunne ha vært bortreist
hvis bare

MINNER

ut av en trestamme

pipler temaer fra

barndommen

sakte forsvinner

landingsstripen

BARN AV REGNBUEN - og 1. maimarkering

1. mai er nettopp tilbakelagt. Opp alle jordens bundne treller, opp i som sulten knuget har....kamerater!! Frihetens forpost her nord! Vi skal verge hver fot av dets jord!
Mange løsrevne ord og uttrykk, godt kjent fra min barndom og ungdom med en far som var godt kjent i arbeiderbevegelsen. Jeg husker at jeg diskuterte veldig mye med min far i forhold til hva vi nå har å kjempe for. (det var for 30 år siden) I min ungdommelige iver listet jeg opp for han om alle våre rettigheter og alt vi hadde oppnådd. Han, som tidligere konsentrasjonsleirfange fra krigen, sa med mye tyngde at like viktig er kampen for å bevare det vi har! Hm....joda, sant nok, jeg håper jeg hørte etter, men hva som setter seg fast i en 12-13-14-15 årings hode er jo så ymse.
JEg har tenkt mye på disse samtalene jeg hadde med mine far for så lang tid tilbake etter hva som skjedde landet vårt i juli. Jeg er uendelig glad for at min far slapp å oppleve den katastrofen som skjedde den 22. juli, men jeg har tenkt mye på det han snakket om i forhold til kampen om å bevare alt det gode i landet vårt. Alt han sa om hvor sårbare vi er. Alt han sa om hvor sårbar gleden, kjærligheten og samholdet er. Alt han sa om viktigheten av å holde tanken om solidaritet veldig høyt, kanskje minst like høyt i et lands gode tider, fordi vi mennesker kan falle litt tilbake i troen på at det å ha det godt alltid vil bestå.

Av disse grunner var jeg i år på min første første maimarkering på svært svært mange år.


BARN AV REGNBUEN, Lillebjørn Nilsen/Pete Seeger

En himmel full av stjerner.
Blått hav så langt du ser.
En jord der blomster gror.
Kan du ønske mer?
Sammen skal vi leve.
Hver søster og hver bror.
Små barn av regnbuen
og en frodig jord.

Noen tror det ikke nytter.
Andre kaster tiden bort med prat.
Noen tror at vi kan leve av
Plast og syntetisk mat.
Og noen stjeler fra de unge
som blir sendt ut for og slåss.
Noe stjeler fra de mange
som kommer etter oss.

En himmel full av...

Men si det til alle barna!
Si det til hver far og mor:
Ennå har vi en sjanse
til å dele et håp og en jord.

En himmel full av...

SOL

Ja, det er rett og slett et vakkert vær i dag også. Sola skinner og jeg blir gladere. Det er ikke mulig å unngå å kjenne at sol er som medisin for meg. Formen blir bedre rent fysisk i disse forkjølelsestider, men jeg blir også så mye mer positiv og glad. Hurra for den deilige vårsola! Måtte den skinne til langt utover høsten!!