Fyrverkeri

Det er fint med en blogg. Her kan jeg være så sær jeg vil. Blåse ut de meningene som passer meg uten tanke for at de strider mot de fleste andres oppfatning av temaet.
Det er nyttårsaften i dag, og la oss avskaffe fyrverkeri. La oss definere det som ulovelig, som noe det må søkes omstendelig for å få lov å skyte opp.
I løpet av hver eneste natt til første januar brenner mange hus ned, mennesker blir mer og mindre alvorlig skadet, noen dør. Og hver nyttårsaften er mange mange hunder og andre dyr redde, livredde faktisk. Er dette nødvendig?
Generelt synes jeg også at det er en direkte vanvittig bruk av penger. Dette gjelder jo absolutt ikke bare Norge, men sett fra Norges synsvinkel er det jo liten tvil om at vi bor i en av verdens rikeste land. Likevel er det heller ikke noen tvil om at det til tross for det likevel finnes fattige mennesker i Norge. Mennesker som ikke har det de burde ha av materielle goder. Likevel svir vi av så vanvittig mye penger.... penger som går opp i røyk....riktignok noen litt flotte farger først, men de toner ut i ingenting.....æsj!
Siden jeg var barn har jeg tenkt på hvor stilfullt det måtte være å oppleve klokka bli tolv og det nye året ebbe ut mens man titter opp på en mørk himmel. Gjerne en stjernehimmel, men uten annet støy......
GODT NYTT ÅR DA DERE! ;-)

GODT NYTT ÅR!

Selv om hver eneste ny dag gir blanke ark og nye muligheter, er det noe spesielt med oppstart av et nytt år. Det er et mer markert skille og en klarere ny begynnelse.
Denne gangen vil jeg forsøke å pent sette fra meg alt jeg måtte bære på av bekymringer og ansvar som ikke er mitt. Og deretter gå videre med mine ting i mitt liv. Det er endringer som antagelig ikke mange andre enn jeg selv vil merke, men jeg vil merke dem ganske godt. Det handler nok mest om et noe endret fokus....

Det er mange ting som er trist i livet. Men hvorfor bære rundt på det? Man kan se på barn i sorg at de går inn og ut av følelsene. De kan leke og le og kose seg og pålutselig er det tid for at sorgen tar kontakt. Så er de triste en stund for så å gå inn i leken igjen. Slike skifter kan skje flere ganger om dagen. Slik skal jeg forsøke å leve. Nå er jeg nå en dame på snart 50 år med hva det innebærer, men jeg skal forsøke å lære av barns håndtering av sitt følelsesliv. Jeg vil ikke tråkke rundt i de vanskelige tingene hele tiden. Ingen bør gjøre det. Det er lov å ha det gøy selv om livet inneholder alvorlige momenter.Det er viktig å ha en base av glede og harmoni. Og det akter jeg å forsøke å ivareta så godt det lar seg gjøre. Det må da være meningen at livet skal være mykt, fargerikt og godt <3 GODT NYTT ÅR, venner!

KAN DERE DER UTE HJELPE MEG?

JEg lurer så veldig på en ting. Kan dere hjelpe meg med svaret, blir jeg veldig glad. :-) JEg ser at det er en del folk som titt og ofte ert innom bloggen min og jeg tror mange leser ganske mange innlegg når de er innom. Det synes jeg er kjempehyggelig og jeg er veldig glad for det. En ting jeg likevel ikke forstår er hvorfor jeg stort sett ikke får kommentarer på noe av det jeg skriver. Det hender folk ringer meg, sender meg privat melding på facebook eller noe slikt. Det er jo også svært hyggelig. :-) Men her inne på bloggen får jeg ingen i tale. Hvorfor? Er det noe som kan endres fra min side? Er jeg for snever i interessefelt? Blir ting for alvorlig?
Jeg vil gjerne høre hva dere mener. Ros og ris tas imot med like stor iver. ;-)

Forebyggende arbeid for god psykisk helse

Jeg har lurt mye på en ting. Kanskje man egentlig burde jobbet aller mest forebyggende? Hva slags momenter i samfunnet vårt virker forebyggende for en god psykisk helse? Jeg tror mange mennesker som har trengt hjelp har opplevd at de ikke får hjelp før ting er i ferd med å falle helt fra hverandre.
Jeg har lurt mye på hva som er motpolen til tungpsykiatri. Plutselig dukket det opp i hodet mitt at det kanskje er barnehagene våre. :-) Kanskje er det der man som terapeut kunne ha gjort masse for å hjelpe småfolk å bli kjent med følelsene sine? Hjelpe dem å håndtere at det er helt i orden å være lei seg, å være sint, å være glad og også å være i alle de andre følelsene. La dem få utforske sitt følelseregister med så stor aksept som mulig. Kjenner en viss entusiasme merker jeg.... Kanskje det er det jeg skal gjøre?......

I tungpsykiatrien jobber vi egentlig med mye av det samme, men aksepten for alle følelsene er så mye vanskeligere tilgjengelig fordi livet har gitt så mange sår på veien, og fordi tiden også har gått. Om barna får den hjelpen de skal ha for å starte i livene sine på en god måte, blir det kanskje færre som trenger hjelp i voksen alder.

Våren - den kommer!

Allerede i romjula er det vårplanter i blomsterbutikkene og i februar begynner man å se at plantene i vinduskarmen forbereder seg på varmere tider. De strekker seg mot lyset. Og sammen med plantene strekker jeg også meg mot lys og varme. :-) Jeg er ikke egentlig laget for klimaet i Norge. Det er vakkert med snø og med sola som skinner på snøen, og jeg skulle gjerne likt å være en av de som tar aktivt del i vinterværet. Men jeg er nok ikke slik skrudd sammen. Jeg liker best å se på vinteren i passiv positur. Men det koser jeg meg riktignok veldig med. Tror kanskje det med årene har blitt litt slik for min del at den kalde delen av året er den passive tiden, og på den gryende våren titter jeg ut av min hule og lurer på hva de andre menneskene holder på med.  Og gjennom våren og sommeren kommer jeg meg ut og med...Fint er det. Så kommer den mørke kalde tida igjen og Julie trekker seg inn i mørket. :-)
Men nå forbereder jeg meg på lyset og den gryende våren.

Sykeliggjøring av følsomhet

Hvilke mennesker er det som driver samfunnsutviklingen videre. Hvem er det som ser det som de andre ikke ser.
I psykiatrien har vi dessverre fortsatt et ganske smalt syn på hva som er normalt.Følsomhet er ikke en gangbar egenskap i dagens samfunn.Vi skal følge godt med i nyhetene, i det tildels brutale samfunnet vi lever i, og vi skal ha et høyt energinivå der vi har tid til å trene og til å ta oss godt av familie i tillegg til å ha en godf karriereklatring. Vi er det sånn at realiteten er litt annerledes for de fleste av oss. Vi er nødt til å kompromisse på en del ting, og vi er nødt til å leve enkelt til tider. Noen lar være å følge med på nyheter og lar i aller høyeste grad ABB være et ikke-tema.
Noen av disse menneskene har egenskaper som innebærer en mulighet til å vise de andre menneskene ting som er usynelig for dem. Noen av disse menneskene er kapable til å se nyanser i tilværelsen som kanskje ikke er så synlig for de fleste. Noen av disse menneskene klistrer vi merkelapper på og kaller dem syke. Er det de som er syke eller lever vi i et sykt samfunn der effektivitet og kvantum vurderes høyere enn følsomhet og kvalitet....?

EN RIKTIG GOD JUL TIL ALLE!

Midt dypeste ønske om en riktig god jul til alle mine venner og alle andre.
I førjulstiden som vi har lagt bak oss har jeg tenkt mye over at julelysene og julestemningen ikke handler det spor om sosial status, om kjøpekraft, om tykkelsen på lommeboka eller noe annet ytre. Det handler ene og alene om det lyset man klarer å skape i sitt eget indre.
Den eneste vi jo tross alt egentlig kan forandre er jo igjen og igjen dypest sett bare oss selv. Så vanskelig og så enkelt....

GOD JUL TIL DERE ALLE SAMMEN! :-)

Innadvendtheten finnes ikke sa min far

Ja, det sa han.  :-)
Han døde for mange mange år siden, og jeg har tenkt mye på hans innstendige tanker om innadvendtheten som et fenomen som bare oppstår i møte med feil folk.
Så altså; sørger vi for å finne folk som tåler våre tanker og våre følelser behøver vi ikke iverksette vår evne til innadvendthet. Ganske klokt sagt...

Min mor

Jeg tenker mye på min mor om dagen. Min mor fikk ikke se mine barn bli så veldig store. Det er jo nettopp en mor man kan fortelle de små historiene til, de historiene som bare en mor har tålmodighet til å høre på. Når en mor ikke lengre er der, kan ikke andre fylle den rollen. En tidsepoke i livet er over når foreldrene dør.
Skulle av flere grunner gjerne hatt en prat med henne nå om dagen. Men juletiden er jo også tid for savn og ettertanke. Hennes liv var forbi... Og jeg vet jo hva hun ville ha sagt om de tingene jeg gjerne skulle ha luftet med henne.Så hvil fortsatt i fred, min mor....

PREMATUR - barn født 3 mnd for tidlig

Et barn behøver jo ikke være født 3 mnd for tidlig for å defineres som prematur, men sønnen min ble født så for tidlig.
Jeg har alltid vært glad i å tegne og male, men da han ble født hadde jeg av forskjellige grunner hatt en lengre pause fra billedskaping. Denne tegningen ble til et par vdager etter at han ble født. En tynn guttekropp oppi ei sånt pyntelommetørkle som sitter i dressjakka enkelte ganger. Sååå liten var han dog ikke, men han var ikke store kroppen.
Originalen er selvfølgelig i min sønns eie, men kopier er tilsalgs om noen føler seg beslektet med situasjonen jeg var i da bildet ble laget. Eller selvfølgelig om noen liker bildet. :-)
Sønnen min satte meg i gang igjen med å tegne og siden har jeg laget bilder. :-)

VAKRE DAMEBEIN

Våger vi være der når noen sliter?

DET BEGYNNER Å LIGNE ET LIV - DET BEGYNNER Å LIGNE EN BØNN - Ole Paus

Hvem kommer til meg når andre går bort, hvem blir igjen?
Hvem våger se bak alt jeg har gjort, og likevel kalle seg venn?
Hvem orker se meg som den jeg er, og elske meg som en sønn?
Det begynner å bli et liv, dette her. Det begynner å ligne en bønn.

Hva var løgn – hva var sant? Hvem kan gi svar?
Jeg begynner å bli en tyv – jeg tok det jeg fant
- og gikk før de så hvem jeg var!
Jeg gjemte de – jeg stjal hjertets svarteste, dypeste bønn
Det begynner å bli et liv – det der
Det begynner å ligne en bønn

Hvem venter på meg, hvem viser vei, hvem skal gjøre meg hel?
Alt det jeg flyktet fra hjemsøker meg, som en hjemlengsel i min sjel.
Jeg ser hver tåre, hvert blikk, hvert smil, hver latter, hvert rop og hvert stønn.
Det begynner å bli et liv, dette her. Det begynner å ligne en bønn.

Hvem vil ta meg inntil seg når det blir kaldt?
Hvem vil si: Du er av meg! Jeg elsker din sjel gjennom alt!
Hvem orker se meg som den jeg er, og elske meg som en sønn?
Det begynner å bli et liv, dette her. Det begynner å ligne en bønn.


Dette er en av de vakreste sanger jeg vet. Den stiller spørsmål ved meget sentrale sider av det å leve med mye livssmerte.  Våger vi mennesker å bli mens det stormer i et menneskes liv? Veldig mange mennesker våger ikke det. Eller orker ikke. Noen prioriterer det kanskje heller ikke. Men jeg tror det dypest sett i de fleste tilfeller handler om at mennesker ikke orker eller våger.
Mine pasienter savner ofte at noen der ute nettopp kan si at de elsker deres sjel gjennom alt og at her er jeg, herfra til månen og tilbake....og jeg gir meg ikke, aldri! Det er stor sjanse for at den som har en slik venn og vet at de har det, vil leve et trygt og godt liv.... <3

JEG TRENGER VISDOM

Denne ugla lagde jeg mens jeg arbeidet med min kunst og uttrykksterapieksamen. Den ble skapt i noen meget spesielle dager, og var til god hjelp. Jeg pålegger derfor denne ugla å hjelpe meg å tenke kloke tanker......

ET LITE DYKK I MITT ARKIV - Velkommen!

Vil du se på noe fint?

Måneskinn og solstråle

Jeg skal skrive et dikt om solskinn og månestråle. En illustrasjon og en input fra meg selv og til meg selv i forhold til dette. :-)

"Grafikk"

Kjære Maja, en midtsommernattsdrøm av et menneske, eller?

Jeg elsker ditt mangfold, Maja! :-)

KUT - folk, hvor er dere????

Savner dere alle sammen deilige kolleger fra kunst og uttrykksterapimiljøet!! Kanskje vi kan begynne på studiet om igjen? <3 <3 <3

Sirkusprinsessene Anne og Siv.

Der Anne er, er Siv også. Jeg får ikke en gang til å lage en tanke om Siv uten at Annetanker kommer, og motsatt. :-) Det er ganske koselig. De har en sterk og vakker kjærlighet til hverandre som kaster glans. :-)

Verdens snilleste menneske, ja, helt sant!

Hun er så vanmvittig flott denne dama! <3 Snilleste i hele verden!

Det finnes flere Dronninger, ei av dem regjerer i Molde

Den stolteste bauta, den sensuelle tangodronning og den gode venn på en egen spesiell frekvens... <3

Mennesker jeg har vært så vanvittig heldig å få bli kjent med.

Annette Juell Ødegaard

Ingrid Roth

Melinda Ashley Meyer DeMott

Markus Alexander

Margareta Warja

Alle disse er flotte mennesker fra kunst og uttrykksterapimiljøet fra inn og utland. Alle har gitt meg store opplevelser på både personlig og faglig plan. At det finnes mennesker med slik integritet, gir mye livsmot. Stor takk til disse menneskene for å være lysbærere i livet, og for at de gir sine studenter innsyn i en viten som handler om tiltroen til hvert enkeltindivids egen kraft til psykologisk helbredelse, uansett ståsted.

TONJE SILJU

Jeg vil med dette hedre et flott menneske, og takke for et vennskap som er større enn hva jeg foreløpig evner å forstå. <3

Et utvalg vakre sjeler som jeg savner....

Har mange utradisjonelle dyrebilder.... :-)

Har lenge lurt på om jeg skulle ha en dyreutstilling. Kanskje helst hunder.... hm....fikk velkdig lyst til det nå kjente jeg. :-)

En whippet på tur i snøen... :-)

TO AV DE FINESTE HUNDENE I HELE VERDEN...

VINTERSTILLHET med god kompis.....