MIN KJÆRE SVIGERMOR ER 70 ÅR UNG I DAG!

Min svigermor er 70 år i dag <3

Jeg har vel i alle år forsøkt å være litt diskret (i den grad jeg har evnen) i omgang med min manns familie, men jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle gjøre litt ut av hennes 70 årsdag. Så finner dama ut at hun ikke skal feire det!! Ja, ja, det er da godt at det finnes digitale løsninger. :-)

Dette er det første bildet jeg tok av min svigermor. Det er forøvrig ingen i familien jeg har fotografert så mye som henne. Når man er belemret med en svigerdatter som i enhver sammenheng fotograferer, må man da bli drittlei! :-) Jeg har fått noen klare beskjeder om at enkelte bilder lettere godtas enn andre men min svigermor har heller aldri lagt noen begrensninger på hva jeg får gjøre med bilder av henne. Allerede da jeg tok dette bildet for snart 20 år siden, tenkte jeg på at her ligger det muligheter for en utstilling... Har ikke gjennomført det enda, men tanken er ikke glemt. Min svigermor er vakker med en interessant utstråling. Og bildene av henne har blitt mange.

Da jeg traff min mann for etter hvert svært så lang  tid siden var min svigermor den første til å presentere meg for hennes omverden som en av hennes familie. Hun gjorde det nesten før jeg opplevde det slik selv. Helt uforbeholdent og naturlig ble jeg tatt med som en "av gjengen". Det imponerte. Enkelt og følsomt ble det gjort.

Jeg har en svigermor som er langt fra å være bare tradisjonell. Hun er tradisjonell og utradisjonell. Hun er følsom og modig. Hun er familiekjær og hemmlighetsfull.  

Min svigermor innehar for meg også en hel masse egenskaper og personlighetstrekk som ikke har navn. Det finnes bare en som henne. Det finnes bare en som kan fylle rammene for hva det innebærer å være akkurat henne. 

I meg finnes mange rom. På ei dør til ett av rommene står det skrevet svigermor. - og i det rommet er det riktig hyggelig og spenstig. Er ikke så sikker på om jeg vil si så mye mer om det annet enn at mitt forhold til min svigermor er så langt unna hva mange pleier å legge inn i ordet som man kan komme. Min svigermor er et slikt menneske man ikke treffer mange av gjennom livet. Hun er et menneske som bidrar til at de menneskene rundt henne får bli mer den de var ment å være. <3

Kan dere alle der ute hjelpe meg å heve glassene for min svigermor? Gled dere, dans, syng, vær litt gale, gråt over noe trist og bann over noe urettferdig - alt dette også for verdens mest spesielt sammenskrudde svigermor på hennes 70 årsdag :-) <3 <3 <3

PROSESSORIENTERT ARBEID I KONDELURESKOGEN

Jeg tenker at om man skal tenke prosessorientert, og om man skal kunne arbeide prosessorientert med seg selv og med andre må rammevilkårene for dette være de rette. I min studietid der jeg lærte om å bli en god terapeut snakket vi mye om hvordan vårt terapirom skulle være. Hva det rommet skulle inneholde for at vi skulle kunne fungere som gode terapeuter. Rommet skulle inneholde de tingene og absolutt ikke de andre tingene. Mye av dette var god lærdom å ta med seg. Likevel ser man fort ute i arbeidslivet at det jo ikke er optimale forhold man jobber under. Man må ofte skape et godt terapirom ut av ganske kummerlige forhold. Uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Og da står man i en sityuasjon der man ser at man må trekke frem hva som EGENTLIG er viktig for å skape et terapirom, hva har jeg som er spesielt for meg og som jeg alltid kan ta frem? Hva gjør meg trygg som terapeut og hva kan jeg skape med bare å være som gjør at alle steder til en viss grad kan ha mulighet til å fungere som et terapirom? Kondelureskogen er en imaginær skog der alt man måtte ha behov for er å finne. ;-)

Nå er jeg visst forbanna på helsevesenet igjen!

Vi skifter ut regjeringer og vi tror at psykiatrien skal blir et bedre sted å ferdes om man har noen vanskelige følelser å hanskes med!! INGENTING blir radikalt bedre for de som virkelig lider om ikke holdningene vi møter pasientene med endres!!!! Amen