mandag 19. mai 2014

Hans Kongelige Høyhet Ingvar Ambjørnsen Del 1

Ingvar Ambjørnsen sier at han ikke har gjort noe annet i sitt liv hittil enn å skrive. Med den produksjonen av bøker han har holdt gående i så mange år, må det jo langt på vei være sant også. Likevel må jeg si jeg er imponert. Å holde et så høyt tempo som ikke går utover språklig kvalitet og karakteroppbygging er det ikke mange som gjør etter han.
Jeg oppdaget først hvite niggere omtrent da den kom ut i 1986. Det var det råeste og tetteste språket jeg noen gang hadde sett i norsk språkdrakt. Morsomt, rått og deilig. Jeg slukte boka. Deretter leste jeg 23-salen. Like imponert ble jeg da.
I disse dager kommer "Ut av tiden" - bok nr 2 i noe som Ambjørnsen selv har sagt at skal være en del av en serie på 6-8 bøker. Og jeg har ikke en gang lest den første. Til min store glede skjønte jeg plutselig her at nå har jeg mulighet til å hygge meg med et deilig Ambjørnsensk persongalleri i flere år fremover. Å du store så glad jeg ble! Så jeg starter nå først med "Natten drømmer om dagen"
Det skal bli veldig bra! Innspill angående Ingvar Ambjørnsen kommer seinere her på bloggen.

Regntøy og gummistøvler

Regnet har nå en stund tonsatt en ganske stille periode i mitt liv. Regn har tidligere vært noe som jeg har klassifisert i kategori ulevelig. Det har vært utelukkende vått og kaldt. Min mann forteller at jeg for noen år siden kastet mitt regntøy da jeg ikke på noe vis hadde tenkt å bevege meg utendørs i sådant vær. Jeg kan ikke huske at det skjedde og lurer vel på om min mann tuller litt med meg ;-) Men uansett...disse stille dagene i mitt liv, tonsatt av ikke mye annet enn regnvær gjorde noe rart med meg. Plutselig tenkte jeg at regnet jo er et tydelig bevis på at det ikke er så kaldt. Da hadde jo dette kommet ned i andre former. (og jeg er ikke glad i vinter) Regnet spiller. Det settes også stor pris på. Regnet har også en varienrende rytme. Fint! Det har ikke raknet for meg, men jeg må innrømme at jeg ønsker meg regntøy og gummistøvler. Røde gummistøvler! :-) Må vel ha regntøy til hundene også antar jeg, men de skal få slippe gummistøvler. :-) Jeg ante ikke at regnværsutstyr var så dyrt, men etter hvert kommer dere altså til å få se meg i regnjakke, regnbukse og gummistøvler, vel og merke røde. :-)


Kondelureskogen Atelier

I morgen, 20. mai kl 18.00 starter første kurs i Kondelureskogen Atelier midt i Askim sentrum. Jeg har leid et stort, lyst og fint lokale og det blir en stor glede å undervise der. :-) Gleder meg!




Å holde drømmen høyt !

Jeg undrer meg over enkelte menneskers målbevissthet. Det er så enkelt å komme til et punkt i en slags selverkjennelse om at man er litt god til ett eller annet. En slags følelse av visshet om at om alt mulig lå til rette for det kunne man ha gjort noe ut av akkurat det. Man bruker det som en greie som kanskje tas frem til de aller nærmeste vennene og det får farge ens personlighet slik at folk kanskje lurer noe på hva dette menneske de betrakter har....hvem er hun....hva er det for noe ekstra med hun der borte? Men å ta det lille skrittet ut i det offentlige og si

" Hør dere, jeg har en drøm. Og nå skal jeg beskrive drømmen for dere. Da blir den jo mer virkelig. Det forplikter å ha beskrevet drømmen min og det fortjener den." 

Der ute i tydeligheten forteller dette mennesket om at det eneste akkurat det mennesket vil er å......eller.......eller........ Drømmer er jo forskjellige fra person til person. Og det kanskje aller viktigste sier hun eller han igjen og igjen...

" Jeg kan ikke vite om jeg noen ganger kommer til å få dette til, men jeg skal iallefall jobbe som om det allerede var i full gang. Jeg skal gjøre det jeg kan for å være tro mot min ide. Ikke mot det jeg tror må til for å kunne gjennomføre det jeg ønsker, men jeg skal være tro mot min egenart og min stemme, det autentiske som kommer fra mitt dyp"


fredag 16. mai 2014

Mitt vindu mot verden

I mitt vindu mot verden, sitter en vakker fugl og synger. Alperosene sender dufter de strengt tatt ikke har. I mitt vindu mot verden skimtes alltid havet og solens lange elver samles på mitt grånende, tykke trebord. Selv i gråvær er solen der. Også når jeg ikke ser hverken gråværet eller solen. I mitt vindu mot verden kan jeg speile meg og jeg vil se det jeg ønsker å se. - for mine egne tanker om meg selv bestemmer kun jeg

Et dikt om tilgivelse

FORGJEVES

langs et bånd til
en gusten hendelse
blir en drøm et sted uten adkomst
i det askedekte ansiktet
med vårlige øyne
vokser kraften bak
troen på at adkomsten finnes
og at håpets klare konturer lurer
bak dets tidvise formløshet

jeg var en ramme for ditt indre spenningsfelt og en venn av jordens larver på vei på usynlige føtter
du delte usynlige diamanter med mennesker du ikke så
jeg tonsatte etter beste evne

tanken gikk frem og tilbake
mellom meg og den gustne hendelsen
jeg kastet blomsterfrø langs veien
- skulle jo gå der så mye
magi løftet blomster ut av frøet og
veistrekningen ble enklere å tilbakelegge
da det ble høst
og blomstene døde møttes din og min hånd
og jeg oppdaget mitt eget fangenskap knyttet
til ditt fangenskap i det jeg gikk videre
i frihet
og hva vet vel jeg om
hva som er forgjeves