Det er mange veier å gå her i livet. Noen ganger gjør vi som de andre sier vi burde. Noen ganger gjør vi slik som det er forventet av oss og noen ganger handler vi i tråd med de forventningene vi har til oss selv som kvinne, som kona til, som venn etc. Men noen ganger må vi handle i henhold til det vårt indre mener høyt og rungene med hevet panne er det riktige. Det kan virke ulogisk, men er likevel rett. Det kan virke uforståelig, men er likevel rett. Det kan noen ganger også være beslutninger som gir oss plagsomt mye hodebry....rett likevel. Noen ganger er det også beslutninger som enkelte mener er gale. Du kjenner sterkt og klart at det er rett for deg likevel.
Denne gangen handler det om de gangene da man kjenner livet byr på motstand, noen ler, noen rister på hodet. De man trodde man skulle få støtte fra, snur ryggen og går. Andre som man ikke i sine villeste fantasier trodde skulle ha bein å stå på i en slik sak, blir værende. Det uler og blåser og det knaker i sammenføyningene i livet. Men du vet likevel at det du tror på er riktig. Og så handler man som man skal....i henhold til egen overbevisning, meg hodet godt løftet og stødig blikk. Så stødig man klarer iallefall...for det var ikke dagen for å høre på andres løsninger denne gangen.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar