Hest, en venn

For en liten tid tilbake fikk vi vår første hest. Da hun kom følte jeg meg litt som ei lita jente på sirkus. Hesten var jo stor som en elefant!! JEg har alltid vært litt redd for hester og enda mer for elefanter. Det er så fint å merke at jeg sakte men sikkert får litt mer kontroll over meg selv og over hesten. JEg er enda ikke klar til å sette meg opp på hesteryggen, men jeg begynner å kjenne at det føles trygt å være sammen med henne. Godt godt godt! :-) Jeg kan komme til å virkelig like hester kjenner jeg!

I morgen flytter Amadeus

Vår whippethann som jeg har nevnt før at er til omplassering, flytter i morgen tidlig. Jeg kjenner meg veldig glad og fornøyd med dette hjemmet. Håper at de nye menneskene blir fornøyd med han. :-)

I HAVN

Fuglen kom til meg
fra fremtidens hage.
Den bar med seg gaver
og trakk seg tilbake
Et eventyrrike
kom ut av sin bok
og jeg kunne stolt ta imot

Fuglen fløy bort
med sorgen i nebbet
og vinden feier striden
ut av hjemmet
Den glitrende dagen
med myk harmoni
er kjernen i vår poesi

Jeg har lekt
Jeg har fått
Jeg har hvisket i natt
Jeg har vandret i regn
og jeg har handlet en finslepen skatt
Jeg har sett
Jeg har hørt
Jeg har elsket i natt
Jeg har vandret i regn
og jeg har vist mine innerste rom

NÅR DU PUSSER DITT ANKER

et lite menneske
ei sjel var for stor
en smerte for mye for deg
den kom som et vindpust
og kvalte en drøm
da du skulle reise deg

et lite menneske
med ensomhetens sår
sommerregnet vasker deg
tilbake står du naken
mens linerla går
på plenen en tidlig vår

ref
la meg favne alt som laver ned
la meg dele dine drømmer
la meg dikte i et vell av sne
når du pusser ditt anker

du min kjære venn
åpne din hånd
kan du møte de du forlot
det er ikke for å gjøre bot
men for å lære å ta i mot

den blåeste fugl
med de høyeste hyl
styrker hjerterytmen for deg
ditt klare blikk ser langs ukjent jord
at du kan leve et liv for deg

ref
la meg favne alt som laver ned
la meg dele dine drømmer
la meg dikte i et vell av sne
når du pusser ditt anker

la meg favne alt som laver ned
la meg gi deg gull og perler
la meg dikte i et vell av sne
og invitere skogens alver

skogens alver......

Det kommer ikke noe inn i en lukket hånd

Min mor sa alltid at det ikke kommer noe inn i en lukket hånd. Synes det er et vakkert utsagn. Om vi åpner oss og viser frem våre sårbare lengsler er selv det ikke farlig. Vi er alle mennesker og vil gjenkjenne autentiske følelser. Om man åpner sin hånd og tar sjansen på å la noen hemmeligheter fare og noen perler gå tapt, vil man bli synlig for omverdenen og kan motta gaver fra livet. :-)
Tenk om vi kunne tenke sånn hver dag.....

Hver eneste bit er viktig for helheten

Tenk på at vår verden ville ikke ha vært akkurat slik den er om ikke akkurat DU hadde vært der. Er ikke det fint å tenke på. Vi kan vel alle enkelte ganger og enkelte dager, kanskje dessverre også i perioder føle at det at akkurat jeg finnes ikke gjør noen forskjell. OG da er det så flott å vite at det egentlig er helt feil fordi vi alle preger livet og verden. Om vi tenker oss det mennesket som strever alt hun eller han kan for å være så usynmlig som mulig. Dette mennesket er egentlig svært saå synlig i all sin usynlighet. Vi legger sterkt merke til denne typen tilstedeværelse. Synes det er så flott. Vi kan like gjerne aktivt sette merke på livet fordi vi med bare vår væren påvirker både eget og andres liv. Er ikke det flott da dere!?

Whippetasser kan også like å bade. :-)