Å gi slipp er deilig. I full forvisning om at det gir plass til noe nytt, kan man vinke farvel til en god periode og la den danse videre i sitt liv uten at man selv skal delta.
Det er så spennende å se hvilke frukter man høster etter avslutta perioder. Hvilke mennesker fra en slik periode blir med videre i livet? Hvilke blir værende? Det er så fint det også. Enkelte mennesker har hatt vakre ting å bidra med en periode, og de skal bidra videre, men ikke sammen med akkurat meg. Enkelte tar man i hånden og løper videre sammen med. Så fint! Begge deler er fint!
Jeg gleder meg til å gå videre og jeg takker for det som har vært. Jeg ønsker det som jeg ikke kommer til å ha mer med å gjøre all verdens lykke til og tar vårskoene på og snuser inn hva livet har å tilby fremover. JEg har veldig tillit til at livet gir. :-)
TANKER FRA EN KUNSTNER/TERAPEUT OG VANDRER I LIVET. Jeg er opptatt av løst og fast, av natur og dyr, av mennesker og relasjoner. Er også opptatt av det uforklarlige og underlige. Liker ting det er umulig å sette to streker under svaret på. Jeg liker også å skrive...skrive om sorgen som hviler omkring deg når du reiser i universet og holder stjernene i hånden. For der søker måke en annen måke på livets rygg.... Eller jeg kan skrive om noe helt annet... Velkommen inn i JULIES VERDEN. ;-)
tirsdag 21. februar 2012
VÅR
Det er VÅR, kjære medvandrere! Det er rett og slett vår!!!
Hundedritten titter fram. For meg nytt av året; jordet er fullt av hestemøkk.....oooo lykke!!!.....Det er et deilig vårtegn. Ja, jeg vet jeg er rar. :-)
Noe litt mer normalt å glede seg over; det er snaaaaart fine skudd på trærne, og iallefall spretter de ut om man tar kvister inn og setter de i vann.
Jeg har ny jobb.
Jeg har fått skilt på kontordøra mi. Der står det; JULIE ERLANDSEN, kunst og uttrykksterapeut.
Fuglene kvitrer.
OG det er faktisk rett og slett VÅR!!!
Hundedritten titter fram. For meg nytt av året; jordet er fullt av hestemøkk.....oooo lykke!!!.....Det er et deilig vårtegn. Ja, jeg vet jeg er rar. :-)
Noe litt mer normalt å glede seg over; det er snaaaaart fine skudd på trærne, og iallefall spretter de ut om man tar kvister inn og setter de i vann.
Jeg har ny jobb.
Jeg har fått skilt på kontordøra mi. Der står det; JULIE ERLANDSEN, kunst og uttrykksterapeut.
Fuglene kvitrer.
OG det er faktisk rett og slett VÅR!!!
søndag 19. februar 2012
Psykiatriske pasieters MOT
Jeg blir igjen og igjen slått av pasienters enorme mot. Noen våger seg kanskje ikke på kjøpesenter. Noen vasker huden av hendene. Noen skader seg selv. Noen har satt seg fast i tungsindet.....jeg kunne ha ramset opp masse.....
Dette vitrner vel ikke om mot, tenker du kanskje?
Nei, kanskje ikke...men det er et annet mot man finner i psykiatrien. Raust og tillitsfullt inviterer psykiatriske pasienter oss ansatte inn i sitt aller innerste. Helt inn til det reneste gullet de har, til det aller mest personlige.
Hva gjør det med meg som fagperson og som menneske å oppleve så mye tillit, tenker jeg ofte på. Forvalter jeg det virkelig så omsorgsfullt som det fortjener? Jeg håper inderlig det!! Jeg håper jeg takker også, takker og gir tilbake i form av bidrag til noen små endringer.
JEg er sikker på at det gjør meg til et litt bedre menneske.
Vi burde alle lære av det motet. Motet til å vise hverandre vårt innerste. :-)
Har så flott jobb, jeg. :-)
Dette vitrner vel ikke om mot, tenker du kanskje?
Nei, kanskje ikke...men det er et annet mot man finner i psykiatrien. Raust og tillitsfullt inviterer psykiatriske pasienter oss ansatte inn i sitt aller innerste. Helt inn til det reneste gullet de har, til det aller mest personlige.
Hva gjør det med meg som fagperson og som menneske å oppleve så mye tillit, tenker jeg ofte på. Forvalter jeg det virkelig så omsorgsfullt som det fortjener? Jeg håper inderlig det!! Jeg håper jeg takker også, takker og gir tilbake i form av bidrag til noen små endringer.
JEg er sikker på at det gjør meg til et litt bedre menneske.
Vi burde alle lære av det motet. Motet til å vise hverandre vårt innerste. :-)
Har så flott jobb, jeg. :-)
onsdag 15. februar 2012
Psykisk sykdom - psykisk helse
Jo mer jeg jobber med psykiatri, jo mer kunstif synes jeg uttrykket psykiatri blir. Skal det være en sykdom å være lei seg? ER det en sykdom at redselen setter seg fast i kroppen for en periode? Er det sykdom at hukommelsen gir bilder med tilbakeblikk fra egne grufulle opplevelser? JEg kunne fortsatt med mange eksempler.
JEg har vanskelighetyer med å se det slik. Vi har alle en psykisk helse som til tider kan skrante litt, og noen ganger veldig, men etter min mening er vår psykiaske helse en helt naturlig reaksjon på unaturlige omstendigheter.
JEg har vanskelighetyer med å se det slik. Vi har alle en psykisk helse som til tider kan skrante litt, og noen ganger veldig, men etter min mening er vår psykiaske helse en helt naturlig reaksjon på unaturlige omstendigheter.
En ganske alminnelig onsdag
Ja, i dag er det en ganske alminnelig omsdag. Men er egentlig noen dag en ganske alminnelig dag? Er ikke alle dager, alle øyeblikk potensielt svært spesielle?
Det er noen ting jeg kjenner igjen i terapiprosesser, den ene etter den andre. En av de tingene er respekten og alvoret/gleden i nuet. Her og nå - øyeblikket kan være ren magi. Mange sorgfulle mennesker løper alt de kan mens de står helt stille, fastfrosset i nuet, og det de løper vekk fra er smerten og angsten. MEn det leie faktum er at i dette nuet ligger også latteren og gleden. I her og nå- øyeblikket kan vi mennesker trene på å mestre våre til tider sterke følelser. Og vi kan også trene på å se på de bittesmå krusningene på overflaten av følelseslivet. Det er stor skjønnhet i alt dette, både de store og de små krusningene. Er det ikke akkurat dette som er selve livet da dere? Og dette kan man finne når som helst i livet, uansett årstid og uansett ukedag. Det er der mitt poeng kommer opp med at det nok ikke finnes noen ganske alminnelig dag. Alle våre dager er helt spesielle, spesielle muligheter til å oppdage noe magisk. :-)
Ha en magisk torsdag!
Det er noen ting jeg kjenner igjen i terapiprosesser, den ene etter den andre. En av de tingene er respekten og alvoret/gleden i nuet. Her og nå - øyeblikket kan være ren magi. Mange sorgfulle mennesker løper alt de kan mens de står helt stille, fastfrosset i nuet, og det de løper vekk fra er smerten og angsten. MEn det leie faktum er at i dette nuet ligger også latteren og gleden. I her og nå- øyeblikket kan vi mennesker trene på å mestre våre til tider sterke følelser. Og vi kan også trene på å se på de bittesmå krusningene på overflaten av følelseslivet. Det er stor skjønnhet i alt dette, både de store og de små krusningene. Er det ikke akkurat dette som er selve livet da dere? Og dette kan man finne når som helst i livet, uansett årstid og uansett ukedag. Det er der mitt poeng kommer opp med at det nok ikke finnes noen ganske alminnelig dag. Alle våre dager er helt spesielle, spesielle muligheter til å oppdage noe magisk. :-)
Ha en magisk torsdag!
Abonner på:
Innlegg (Atom)