søndag 25. november 2012

GOD NATT!

Langsomt stiger søvnens makt mot nye høyder. En fugl i glitrende aftenkjole stiger opp mot stjernene og havet danser i sivet.

lørdag 24. november 2012

Moa og jeg på søndagstur i barndommen min


Jeg gikk meg en tur i barndommen min
for i dag skulle barndommen min
få gjester

jeg hadde tatt med meg
brede pensler til
sterke farger
og latter på boks

tilbake i barndommen min
så jeg på de sure menneskene
og gliste bredt når jeg malte
store smil på ansiktene deres

Jeg sprayet latter i de stilleste krokene
slik at støvet virvlet opp
og plutselig regnet det oppover

Moa var også med
Moa med de sorte støvlene og
med øyne som visste hvordan
hun skulle berøre sorgen
slik at den humret fordi det kilte
Moa med englevinger
og utslått silkehår
Moa med et helt sirkus
i hjertet

Moa og jeg svevde rundt
i barndommen min
og malte sterke farger
på de gråe dagene
og vi slapp ut store fugler
som reiste rundt
og lagde fuglesus
i luften.
Lenge svevde vi
helt til mørket kom

Hjemme igjen i hverdagen
satt Moa og jeg
i gresset og hørte på
sirkusets kjenningsmelodi
Den hadde flyttet inn i
rommet der erindringen
om barndommen bor.

LATTER TIL MEDISINSK BRUK



vakler du i høstmørket
med oppbrettede ermer
og fotsid kjole



ømt ser du deg rundt
i det uregjerlige krattet
før du farer videre



din ømhet favner mye
i din brokete verden der
lyset glitrer og du ler
en trillende latter
som danser inn i en
liten pilleesken
du trykker lokket bestemt på
og setter den på en liten hylle
høyt oppe på veggen
I et rom bak en stengt dør



nøkkelen til rommet er risset inn I tregulvet
med sylskarp kniv

fredag 23. november 2012

En liten titt inn i noe jeg skriver på for tiden. ;-)



Ufortrødent knadde hun brøddeigen videre i jevne og taktfaste tak. Hun bakte til seg selv, til småfuglene og til naboen som ikke ville ha brød. Den andre naboen, den som gjerne ville ha, fikk ikke. De var kravstore og frekke syntes hun. De som ikke ville ha mente det sikkert ikke tenkte hun hver gang hun kom med nye brød og de takket nei.

torsdag 22. november 2012

Dette maleriet er i privat eie.

Det gule lyser mer i virkeligheten. Det henger over sofaen i stua og gj;r meg glad hver morgen. Det er stas [ æ're fornøyd for en gang skyld. Sa lenge mellom hver gang jeg er ordentlig fornøyd og klarer å kjenne på den følelsen en stund. :-)

Egentlig vet jeg ikke om jeg har lyst til [ selge dette maleriet

Men det er tilsalgs da. Ta kontakt om du er interessert.

Englemaleriet - interessert?

Originalen er nå solgt. Bildet får lyse i en stue og det er meg blitt fortalt at det blir satt pris på. Ingenting gleder en maler mer enn at noen setter pris på det han/hun maler.Det ekstra morsomme med dette maleriet er at det er så mange som var interessert. Jeg har derfor bestemt meg for å lage noen digitale prints av det. Størrelsen blir betydelig mindre enn originalen og det vil bli gode, holdbare trykk. Kommer tilbake med detaljer ganske snart. Høres dette interessant ut for deg, ta gjerne kontakt med meg.

onsdag 21. november 2012

Et helt tilfeldig utvalg familieportretter

Svigermor
Kristiane
Kristiane
Linn Alva
Barnas oldermor og min svigermormor (mitt ord )
Linn Alva
Linn Alva
Linn Alva
Linn Alva
Reidar, Svigerreidar, gift med svigermor
Oliver
Oliver

Dette er også å finne i naturen....




Jeg synes det er helt fantastisk finurlig spennende at det er mulig å finne så mye rart og vakkert nesten rett rundt bena på en når man går seg noen få skritt rundt kvartalet. Små og rare detaljer som ser ut som noe helt annet enn hva det egentlig er. En venn av meg sa en gang til meg; "om jeg hadde sett så mye rart rundt meg som du gjør hadde jeg aldri turt å gå ut" he he he....jeg synes ikke det er skummelt, men bare fantastisk flott dette at verden er aldeles smekk full av motiver til nye bilder. En utømmelig kilde....

VOND LUKT HELE DAGEN

Mystisk ikke sant? Har du noen gang opplevd å gå rundt hele dagen, ganske travel kanskje også? Fra møte til møte, kanskje fra den ene skoletimen til den andre...hele tiden lukter det litt vondt....og etter hvert lurer du nok på om det kan være noe galt med din nese akkurat den dagen eller....hm.....KAN det være en eller annen form for drittlukt? MEn hvorfor så mange steder?
Senere på dagen, endelig hjemme....og du skal ta av deg skoene, og DER ser du synderen; en bitteliten rest av hundedritt som du nok tråkket på i iveren etter å rekke bussen i dag tidlig.....Hilsen Julie som deler hus med 4 hunder og en gjeng med katter...

ANGST


Uro, redsel, frykt, angst, panikk, panikkangst, angstanfall.....
Mange ord. Økt alarmberedskap med og uten ytre forklaring...enda flere ord. I de fleste tilfeller har dette startet som respons på noe unormalt i omgivelsene. En helt normal reaksjon på en unormal situasjon. Hvordan få  kroppen og sjelen til å gi slipp på minnet om det som var farlig når faren er over? Det finnes heldigvis mange mulige løsninger for slik problematikk.

Jeg har veldig mange ansikter - selvportretter

 Noen dager er det helt greit å være meg. :-)
 Andre dager er jeg akkurat sååå forvirret. :-)
 Jepp, jeg er KLAR!!  :-)
 Ja, ja, en sånn dag finnes også.
 Hva skal jeg si om dette da? :-)
Svært sjelden livet er sånn for meg, men det kan være spennende å forsøke å finne følelsen i seg selv.

De søteste jeg vet :-)

Døtrene mine er de søteste jentene som finnes. :-)

SYKE KATTER....


En lang stund nå har vi hatt mye sykdom på dyra våre. Først var det en katt som hadde en lei diare. Stakkars stakkars katt. Og for dere som har katt vet dere at det ofte er slik at en katt som har vondt i magen sjelden bruken kassen sin....:-( Kort fortalt har hun ikke lengre diare. :-)
Så ble de forkjøla. Ikke alvorlig, men rennende øyne, tette neser, slappe...og en kattunge som er tett i nesa synes det er kjipt å spise nok mat til å kunne vokse nok. Så må jeg skjemme dem bort da. :-) Lirke og lurke og puse og kose med dem....men nå hadde det vært fint med friske tider. Ønsker meg det, jeg. :-)
Har dere opplevd forkjøla katter noen gang?

tirsdag 20. november 2012

SKAM

Bare å skrive ordet er rart. Det er et kort og brutalt ord som lukter vondt. Det er et ord som vi helst ikkevil bruke. Om man prøver å legge ordet til rette i munnen er man kanskje litt rett for smaken ordet vil ettergi i munnen?  Eller kanskje er man mer redd for drømmene de vil gi i etterkant? Det er ikke så veldig hyggelig om det skulle være slik at man ikke kjenner noen link til akkurat det ordet heller. Vi har nok en viss bekjentskap med dette ordet alle sammen, men noen synes det er vanskelig å gi ordet rom. Ikke minst å gi ordets innhold et rom med vegger, gulv og tak....

Veien til et aller helligste

Dette er veien til et aller helligste.... Det er så godt å vite om en slik vei og minst like godt å vite hvor denne veien ender. :-) Jeg føler meg egentlig ganske heldig når jeg tenker på det. :-)

MULIGHETENE - biter de?


Det er varmt og vakkert i ditt hus. Det er alltid dansende alver og sjelevarme mennesker som svinser rundt i lyset fra den iboende kjærlighetskrtaften som ligger trygt pakket inn i silkepapir.
I kvarteret før midtnatt hver kveld strømmer den styrkende tåken ut av de små usynlige hullene i veggene. I dette kvarteret kan alt skje. I dette kvarteret kan syke bli friske og livet kan finne en ny retning om man ønsker å strekke hånden ut og inn i mulighetene.

RESIGNASJON



Det er en lang prosess med mange forunderlige stier og sideveier å komme frem til at man må slippe akkurat DEN tanken.
Det er mye som skal til for å forstå atr det faktisk finnes en stor gullkantet verdi i å gi slipp på tanken som ikke likevel KAN lykkes.
Det er en lang vei å gå før man kan kjenne lyden av døren som lukkes inn til rommet der man trodde mulighetenes byer lå, og samtidig trrekke et lettelsens sukk.
Det er en lang vei å gå og en tung prosess å komme fram til nuet. Det er der de EGENTLIGE mulighetene ligge.....
Så i resignasjonen kan man finne kraften til å fortsette å lete, men denne gangen på et sted der man kan ha noen mulighet til å finne det man lette etter hele tiden.

søndag 18. november 2012

Tillit i psykiatrien





I psykiatrien er mye basert på tillit. I denne sene nattetimen vil jeg kaste bittelitt lys på alt psykiatriske pasienter gir sine behandlere. En god behandler kjenner en pasients tillit som en kostbar juvel av en gave. Alle mennesker opplever det å bli vist tillit som vakkert og godt. Husker vi behandlere på å føle og vise takknemmelighet og ydmykhet overfor all tilliten vi blir vist? En pasient åpner sin sjels dører inn til rom der veggene er av usikkert materiale og føttenes underlag er til tider et myrlent terreng. Her får vi titte inn. Vi får se hva som skjuler seg på steder de kanskje ikke har sluppet noen inn tidligere....
Det er en gave så stor!! Mange mange takk......

fredag 16. november 2012

LITEN KATT

Her er en liten pus. Det var så fint å male henne. Underveis fikk hun et helt eget liv og hun ble kommunisert med hele veien slik at hun kunne få det hun selv ville ha av farger og flater....mjau ;-)
Bildet er solgt.

torsdag 15. november 2012

SNØ

 Kommer det snø snart, mon tro? Den rene hvite lamineringen er så flott. Den er så lun og trygg og farger verden i lysets farger. Jeg gleder meg hvert år.
Det snør det snør tiddelibom....Det er vakkert, men kaldt og jeg liker rett og slett ganske dårlig å fryse...Men om jeg kunne sitte inne i en varm stue vinteren gjennom og gå ut bare på gode dager....da ville snøen vært bare bare vakker...

Å vandre i en annens sko


Ordløst snakk





3 vakre dyr med solstråler på stod sammen på jordet i nærheten av der jeg bor. 3 flyktige dyr på vei langs livet.
Får jeg klappe deg? sa øynene mine. Ikke når du er så stresset sa de. Gå først hjem og lar deg at vi ikke er farlige.
Jeg var redd for hester. Da jeg var barn løftet en stor fremmed mann meg opp på en hest. En annen person gikk avsted med hesten mens jeg satt på den. Jeg hadde ikke bedt om noe av det. Jeg ble redd.
Jeg husker ikke mer av det. Husker ikke om jeg falt av eller om noe annet skummelt skjedde. Husker absolutt ingen glede over å ha fått det til heller. Hadde jo ikke bedt om det. Ville bare ned av hesten og vekk. Ønsket at den mannen aldri hadde løftet meg opp. HVorfor skal fremmede mennesker løfte små barn opp på hester?
Så fikk vi egen hest. Jeg var redd da også. Redd hennes store vurderende øyne. Redd for beina hennes som kunne tråkke på meg, men aller mest redd for noe jeg ikke visste hva var. Dette NOE var stort og skummelt og jeg kunne ikke konkretisere det. Derfor var det også vanskelig å håndtere.
Hesten la ørene bakover og så på meg.... Hjelp, ropte det inni hodet mitt. NEI, sa jeg og prøvde å høres streng ut. Hjelp var nok ordet hesten hørte. Jeg var likevel jevnt og trutt sammen med hesten vår. HEsten fikk vaner. Dette rare damemennesket kom med gulrot. Hun ble nysgjerrig og ørene gikk litt raskere opp i hyggelige stillinger. JEg lærte meg at hesten ble glad noen ganger når jeg kom. Det føltes stadig tryggere.
En dag.....stod jeg hos hesten. Var ferdig med å gi mat, og godbiten hadde hesten fortært. Hun så og så på meg likevel. Plutselig gikk hun bort til meg med halvlukka øyne og la hodet sitt inntil mitt. Jeg kjente at hele hestekroppen var rolig og jeg var også det. Jeg hadde fått en ny venn den dagen. 

Vinduer i min personlighet, og vinduer i huset jeg bor i.



Jeg ønsker å bli mer tilgkjengelig for omverdenen. Jeg ønsker å gi min sjels hus rene vinduer og penere gardiner. Jeg ønsker å ønske mine venner velkommen i min verden. Som en start skal jeg vaske vinduer i dag, men først i huset jeg bor i. ;-)

mandag 12. november 2012

ALVEDANS

De vakre hvitkledde skikkelsene på engen i den mørke natta trollbinder de som våger å se dem. :-)

søndag 11. november 2012

ÅRLIG PSYKIATRISK KONTROLL


 Vi mennesker vet at det er veldig lurt å ta en tur til tannlegen en gang pr år. De av oss som synes tannlegen er litt skummel og liker å late som at vi ikke helt har oversikt over hvor lenge det er siden vi var der, vet veldig godt at det er en innstilling som kort kan beskrives som DUMT. (er dessverre selv en av dem )
Vi tenker også at det ikke er så dumt å ta en generell sjekk hos legen vår en gang iblant. Fordi vi vet at sykdommer kan snike seg på stille og rolig, småting som lett kan kureres kan bli store og skumle.
Men hva med en årlig sjekk hos en terapeut? Mange mener tanken er en amerikanisert greie som ikke er noe vi bør trakte etter. Men hvorfor skal det være noe rarere å sette lupen på vår psykiske helse en sjelden gang iblant enn det at vi ser litt nærmere på vår somatiske helse? Jeg forstår ikke det. Når mennesker blir psykisk syke er det nok sjelden slik at det kommer som lyn fra klar himmel. Det kan nok kanskje oppleves slik for de som opplever det i noen tilfeller, men ser vi mer nøye etter, finner vi i de fleste tilfeller spor tilbake i tid som gjør at vi ser at den gangen da demningen brast, hadde den egentlig vært fylt og fylt i mange år allerede. Dette kunne kanskje ha vært unngått om vi hadde hatt en årlig sjekk hos terapeuten vår. Det gir oss mennesker også en mulighet til i større grad å ta psykisk helse på alvor. Ta den på alvor, ikke bare når vi kjenner på et problem som begynner å vokse oss over hode, men litt hver dag året gjennom. :-)

HVA GJØR AT HVERDAGEN MIN BLIR LITT BEDRE?

Hva gjør at akkurat jeg har det godt? I hverdagen. Ikke i forhold til de store spørsmålene, men hva gir meg de små gledene? Jo, de små gledene handler for meg f eks om å høre lyden av tassenede venner rundt på gulvet. JEg synes et hjem uten tasselyder er støyende tomt. Det gir meg en stigende tristhet. Kanskje misliker jeg å være alene, ikke vet jeg egentlig, men de jevne påminnelsene om at dyrene mine er rundt meg gjør meg trygg og glad.

Når jeg pakker opp matpakkene mine og finner hjemmebakt brød, DA blir jeg glad. En tykk, grov brødskive, men svett brunost. Jippi! :-)

Når jeg har tid til lang frokost på en ganske alminnelig hverdag, blir jeg også glad. Det gir meg ro i kroppen og gode krefter til å møte dagen med.

Dette er eksempler på hva som gjør meg glad og hva som gir meg en god psykiske helse. Det er de små tingene som bygger de store tingene. Mange små gleder, gir en glad dag og mange glade dager gir en sterk psyke. Såååå enkelt er det egentlig og såååå vanskelig.... Det er akkurat HER og NÅ livet leves. 

lørdag 10. november 2012

PSYKOSER



Hallusinasjoner, vrangforestillinger og tankeforstyrrelser er viktige bestandeler i en psykotisk tilstand. I dette ligger tap av kontakt med virkeligheten. MEn hva er virkeligheten? For å ha det bra i en sosial setting, og vi mennesker er tross alt sosiale vesener, tror jeg vi må ha en slags formening om hva som er en nogenlunde felles virkelighet, en virkelighetsoppfatning som vi nogenlunde kan enes om er viktig for at et mennesket skal kunne føle seg som del av et sosialt system. Men er det så viktig for en psykisk helse om en person ser eller hører noe litt ekstra i tillegg til denne verden som vi enes om? Jeg tror ikke det. Så lenge denne opplevelser ikke skaper redsel, utrygghet av noen sort, er det min klare opplevelse at ekstrasensoriske opplevelser bare er krydder i tilværelsen. Og det betyr IKKE at jeg ikke forstår at mennesker med psykotisk fungering kan ha et stort lidelsestrykk. Men hva vil en psykose kommunisere? Jeg tror at den psykostiske tilstanden forteller om like mye forskjellig som det finnes antall mennesker som sliter med psykoser. Men likevel er det et tankekors at psykoser i enkelte andre deler av vår store verden sees på med stor ærefrykt. Disse menneskene blir ansett for å være i nærmere kontakt med Gud. Hod oss snakker vi sykdom. Hva om ingen av delene er rett? Eller rettere sagt er det lite hensiktsmessig å snakke om rett og galt, sykt og frisk, normalt og unormalt. Jeg liker mye bedre å snakke om at vi mennesker har et sett av metoder å strukturere og håndtere verden på og dette kan for enkelte innbefatte noe som vi andre kan definere som psykostisk fungering.
For kanskje bare 20 år siden var det en kraftig "dom" å få f eks en schizofrenidiagnose. Det var en diagnose som pasienter fikk beskjed om at de måtte leve med, kanskje at de ikke kunne regne med å få noen utdannelse eller å kunne være i en vanlig jobb. Nå blir stadig flere friske av sine schizofrenier og de kan absolutt regne med å kunne delta i samfunnet. Synes det er så flott! Hva om nye 20 år? Hva da med tanker rundt psykoseproblematikk og hva dette egentlig er for noe? Kanskje får jeg det med meg. Håper det.

For snart 20 år siden kom denne mannen inn døra på en pub jeg satt på sammen med noen venner. Hadde sett han før, men ikke SETT han før.... Fra da har jeg stort sett sett han hver eneste dag. Jeg bor sammen med han, er gift med han, har barn med han og han er min beste venn. Jeg har gjennom så lang tid visst at han er min beste venn. Det er mildt sagt ganske spesielt. <3
Jeg skulle ønske jeg hadde hatt penger til å gi han en stoooooooooooooor gave, noe stort og fint og vakkert...Det har jeg ikke penger til, så da får jeg skrive et blogginnlegg da, om at jeg har en fin og vakker mann som jeg fortsatt blir sjenert av å se i øynene. <3

fredag 9. november 2012

VAKRE HUNDER - WHIPPETER

 Amadeus
 Adrian
 Andreas
 Andreas
Andreas

Mor og sønn