TONJE

Jeg liker dette bildet. Vet ikke om Tonje liker dette uttrykket, men jeg synes uttrykket er....fint. :-)

Verdens vakreste barn er mine. ;-)

Sønnen min...

Jeg er.....noen ord om identitet.

Jeg er meg i egen høye person. En litenjuvel i sjelen min hjelper meg gjennom dagene. Denne juvelen er ikke avhengig av annet enn hva jeg nærer den med.

Jeg ønsker å leve mitt liv i intense bruddstykker av en godt sammenvevet helhet der måke søker måke på livets rygg.
Der fanger jeg livet. Der hører jeg fluene hviske gode historier til meg. De er skrevet for anledningen, bare til meg. For selv fluene vet at hver og en har sine egne historier, med sine egne rytmer og sin egen energi. Og glem ikke at hver og en har egen retning.

Å finne stedet der man ble til og der man kan få bekrefte sin tilblivelse igjen og igjen er helt nødvendig for å være hel. Jeg er en klinkekule på livets sti. Og så klinker jeg videre og håper og tror eller ganske ofte vet at jeg er på rett vei i mitt rare lille liv.

Vakre fjell

Jeg kunne tenke meg å dra på ferie til fjells... Norge er et vanvittig vakkert land med så utrolig mye fint å se på.

EN BY I MAGEN OG EN SKOG I BRYSTKASSEN

Jeg er meg selv fullstendig nok. Det er tilstrekkelig å se livet bevre der innenfor mine grenser. Jeg passer på mitt indre liv så godt jeg kan fordi jeg ikke har lsyt til at mitt vakre indre liv skal danse med ulvene der ute. Ulvene i forskjellige drakter der noen ville spise i stykker min indre bebyggelse, noen av de andre ville velte og rote til det lille som var til overs. I så fall er mitt indre landskap borte. Jeg vet ikke om det er forenlig med å dø?  Kanskje er det, og jeg synes i alle fall ikke det er verd prisen å forsøke å slippe noen inn. Derfor lar jeg være å invitere. Derfor har jeg stengt døren til denne plassen og kastet nøkkelen. Jeg har murt igjen åpningen også. Overflaten er nesten helt glatt og fin. Det ser ut som hel vegg. På dårlige dager ser man veldig godt at det er en skade på veggen. Noen dager står døra på gløtt og det fine innholdet velter ut med skrikende lyder og alarmerende lukter. Noe av det vakreste kan bli knust på disse dagene.

De dagene får aldri noen se.

VINTERFERIE

Så deilig med ferie. Jeg jobber en del selv om det er vinterferie, da, men noe ekstra fri har jeg. Litt besøk blir det også og uansett har barna fri. Veldig deilig. :-)
Å ha fri er jo ofte også i større grad å gjøre noe annet enn å gjøre ingenting. Det handler om for min del å ha tid til å tenke mer og til å gå mer tur med hundene. I daghar alle hundene fått en god runde med å leke i snøen. En av hundene våre var overlykkelig over at barna gikk på ski. Det gikk jo så fort at disse rare tobeinte gav han ordentlig løpemotstand. Å så gøy det var å være whippet da! :-)

Tid for å mene noe om Justin Bieber

Selv en dame på snart 50 år er nødt til å mene noe om Justin Bieber. Mange elsker den gutten og mange elsker å hate han. Jeg elsker han ikke. JEg kjenner han ikke. Og jeg elsker heller ikke musikken hans. Men jeg hater han heller ikke. Musikken hans er langt fra hva jeg liker å høre på når jeg trenger litt lyd på øret, men gutten er da flink! :-)
Jeg tenker også på all oppmerksomheten han får. Hvordan har det vært å vokse opp i et liv der alle er opptatt av absolutt alt han gjør? Håper virkelig at han har noen kloke folk rundt seg. Aller helst et kobbel med kunst og uttrykksterapeuter. :-)  Han virker da som en sympatisk gutt som etter hvert vel er gammel nok til å kalles mann. Men Herre Gud for et liv.....
Og musikken hans? Passer nok bedre for helt andre folk enn meg. :-)

MASKEFALL, en titt inn i noe som nesten er hemmelig

Antagelig reiste hun ikke langt nok mot øst. Bare fant en flåte og seilte langs elvebredden mot det ukjente. Vasket hun segt i ansiktet med solstreif eller forble hun blendet av skammens skitt? Det kjenner jeg ikke til. Kjenner ikke dagen eller natten heller. Kjenner ikke månen eller stjernen somlyser i skogen eller lampen som viser vei fra stuen til kjøkkenet. Kjenner bare livet på veien fra sommer til vinter og fra vinter til vår. Anklene mine vokter sine hemmeligheter og jeg bare renner ut i en kvelende varm sand. Da tennes lysene. Da glir sommeren ut av tiden.

Solen var et puslespill. Jeg stjal en bit av puslespillet og puttet i lomma på olabuksa. I lomma på olabuksa ble det varmere og varmere og plutselig lyste det inn gjennom stoffet der puslespillbiten hadde havnet. Der hadde det vokst frem en liten blomst. En blomst laget av silke, heder og verdighet. 

VAKRE FEBRUAR

Kan nok enda ikke fortelle om planene mine. Men det kan nærme seg raskere enn man tror. ;-) Artig å være litt hemmelighetsfull. :-)

Det er februar nå. Det er deilig. Om det er 10 kalde ute, kjenner man likevel hvor godt sola varmer. Sola har kraft og lyset er sterkt, og løfter om vår ligger i lufta. Tidlig på morgenen, midt på dagen, om kvelden eller i mørket midt på natten vet man at snart er det vår. Det er så vanvittig godt å ha alt det varme og vakre foran seg. Man hutrer og fryser om morgenen. Iskaldt i huset og man fyrer og fyrer....midt på dagen har likevel sola fått tak. Fantastisk! Jeg klager mye over klimaet her i landet, men jeg er egentlig veldig glad for å kunne oppleve den forsiktige starten på våren i vårt iskalde land her i Norge.
God Vår sa Mummipappa! God vår alle sammen!