I dag, 1. juni, ville min mor ha blitt 85 år, hvis hun fortsatt hadde vært med oss. Vi ville ha vært samlet, den nærmeste familien, slik vi pleide hvert år og vi ville ha spist i all enkelhet og hatt det hyggelig.
I år plukker vi liljekonvallen som vokser på eiendommen vår, blomsten sonm var hennes favoritt og tar den med til kirkegården.
Det er rart og vemodig, men livet rusler videre slik hun var opptatt av at det skulle.
Jeg tar et ekstra magadrag av liljekonvallen og en ekstra kopp kaffe for min mor på en litt ....rar.......dag.
DE NÆRE TING
Ditt
sinn monne flyve så vide omkring,
det
er som du glemmer de nære ting,
det
er som du aldri en time har fred,
du
lengter bestandig et annet sted.
Du
syns dine dager er usle og grå,
hva
er det du søker, hva venter du på?
Når
aldri du unner deg rast eller ro,
kan
ingen ting vokse og intet gro.
Gå
inn i din stue, hvor liten den er,
så
rommer den noe ditt hjerte har kjær.
På
ropet i skogen skal ingen få svar,
finn
veien tilbake til det du har.
Den
lykken du søker bak blående fjell,
kan
hende du alltid har eiet den selv.
Du
skal ikke jage i hvileløs ring,
men
lær deg å elske de nære ting.
Tekst: Arne
Paasche Aasen.
Tone: Kurt
Foss og Reidar Bøe.
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar