TANKER FRA EN KUNSTNER/TERAPEUT OG VANDRER I LIVET. Jeg er opptatt av løst og fast, av natur og dyr, av mennesker og relasjoner. Er også opptatt av det uforklarlige og underlige. Liker ting det er umulig å sette to streker under svaret på. Jeg liker også å skrive...skrive om sorgen som hviler omkring deg når du reiser i universet og holder stjernene i hånden. For der søker måke en annen måke på livets rygg.... Eller jeg kan skrive om noe helt annet... Velkommen inn i JULIES VERDEN. ;-)
søndag 29. juli 2012
Markus Alexander
Denne mannen har lært meg noe som jeg innser i større og større grad er det viktigste i mitt virke som terapeut; å arbeide med det vakre sammen med pasienten er det som er viktigst.
Å skape en skjønnhetsopplevelse for pasienten er som å spikre pasienten fast til livet. JEg glemmer aldri denne lille mannen sa; " Julie, NEVER work with the problems! Just the beauty!" Det var som om ordene lyste mot meg. Jeg skjønte ikke riktigheten av dem da de ble sagt, men jeg skjønner det i stadig større grad. JEg vil takke han for den innsikten, og jeg beundrer hans innsikt.
Psykiatrieske pasienter oppfordres til å arbeide med sin smerte, til å grave i det vonde. Først da sees de på som villige til å arbeide med seg selv. Hvordan skal disse menneskene kunne grave seg enda dypere ned i det vonde de kjenner på nesten hele tiden uten å kjenne til et vakkert og trygt sjelelig hvilested? Jeg er svært glad for å tilhøre et fagmiljø der denne mannen er sentral. Hans innsikt har vist meg mange nye inngangsporter til arbeid med mennesker.
http://www.worldartsorg.net/people
SOLEN VAR ET PUSLESPILL
Solen var et puslespill. Jeg stjal en bit av puslespillet og
puttet i lomma på olabuksa. I lomma på olabuksa ble det varmere og varmere og
plutselig lyste det inn gjennom stoffet der puslespillbiten hadde havnet. Der
hadde det vokst frem en liten blomst. En blomst laget av silke, heder og
verdighet.
mandag 23. juli 2012
Jeg er tilstede i verden
Jeg er min egen lykke. Jeg er i verden som en stjerne på vei mot bakken i stor fart. Jeg er min egen sorg og min egen død. Jeg er min dag og min natt. Halsen min renser luften før den trekkes ned i lungene mine. De er mine venner. Luksuriøst innredet og alt har bred gullkant. Jeg er i verden med min væren. Den har kontakt med jordas indre og himmelens gjesteværelser. Sånn er jeg i verden. Men til hverdags går jeg stille rundt her nede på jorden og samler. Jeg er en samler og min egen lykke.
ANDRE VILKÅR ENN FORSTÅELSEN
Hver dag gir lysregn
fra de grønne skogene. Hver dag samler jeg meg om de enestående skyggene som
brenner hull i min madrass. De er mangesidige våpen som en skjør hjerne ikke
klarer å betrakte uten å gråte blykuler.
Hver dag betakter jeg
verden uten å se noen sammenheng. Hver dag strekker jeg meg ut i tynn luft for
å nå et mål, og hver dag må jeg samle meg om andre vilkår enn forståelsen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)