PROSESSORIENTERT ARBEID I KONDELURESKOGEN

Jeg tenker at om man skal tenke prosessorientert, og om man skal kunne arbeide prosessorientert med seg selv og med andre må rammevilkårene for dette være de rette. I min studietid der jeg lærte om å bli en god terapeut snakket vi mye om hvordan vårt terapirom skulle være. Hva det rommet skulle inneholde for at vi skulle kunne fungere som gode terapeuter. Rommet skulle inneholde de tingene og absolutt ikke de andre tingene. Mye av dette var god lærdom å ta med seg. Likevel ser man fort ute i arbeidslivet at det jo ikke er optimale forhold man jobber under. Man må ofte skape et godt terapirom ut av ganske kummerlige forhold. Uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Og da står man i en sityuasjon der man ser at man må trekke frem hva som EGENTLIG er viktig for å skape et terapirom, hva har jeg som er spesielt for meg og som jeg alltid kan ta frem? Hva gjør meg trygg som terapeut og hva kan jeg skape med bare å være som gjør at alle steder til en viss grad kan ha mulighet til å fungere som et terapirom? Kondelureskogen er en imaginær skog der alt man måtte ha behov for er å finne. ;-)