Å holde drømmen høyt !

Jeg undrer meg over enkelte menneskers målbevissthet. Det er så enkelt å komme til et punkt i en slags selverkjennelse om at man er litt god til ett eller annet. En slags følelse av visshet om at om alt mulig lå til rette for det kunne man ha gjort noe ut av akkurat det. Man bruker det som en greie som kanskje tas frem til de aller nærmeste vennene og det får farge ens personlighet slik at folk kanskje lurer noe på hva dette menneske de betrakter har....hvem er hun....hva er det for noe ekstra med hun der borte? Men å ta det lille skrittet ut i det offentlige og si

" Hør dere, jeg har en drøm. Og nå skal jeg beskrive drømmen for dere. Da blir den jo mer virkelig. Det forplikter å ha beskrevet drømmen min og det fortjener den." 

Der ute i tydeligheten forteller dette mennesket om at det eneste akkurat det mennesket vil er å......eller.......eller........ Drømmer er jo forskjellige fra person til person. Og det kanskje aller viktigste sier hun eller han igjen og igjen...

" Jeg kan ikke vite om jeg noen ganger kommer til å få dette til, men jeg skal iallefall jobbe som om det allerede var i full gang. Jeg skal gjøre det jeg kan for å være tro mot min ide. Ikke mot det jeg tror må til for å kunne gjennomføre det jeg ønsker, men jeg skal være tro mot min egenart og min stemme, det autentiske som kommer fra mitt dyp"