FORGJEVES
langs
et bånd til
en
gusten hendelse
blir
en drøm et sted uten adkomst
i
det askedekte ansiktet
med
vårlige øyne
vokser
kraften bak
troen
på at adkomsten finnes
og
at håpets klare konturer lurer
bak
dets tidvise formløshet
jeg
var en ramme for ditt indre spenningsfelt og en venn av jordens
larver på vei på usynlige føtter
du
delte usynlige diamanter med mennesker du ikke så
jeg
tonsatte etter beste evne
tanken
gikk frem og tilbake
mellom
meg og den gustne hendelsen
jeg
kastet blomsterfrø langs veien
-
skulle jo gå der så mye
magi
løftet blomster ut av frøet og
veistrekningen
ble enklere å tilbakelegge
da
det ble høst
og
blomstene døde møttes din og min hånd
og
jeg oppdaget mitt eget fangenskap knyttet
til
ditt fangenskap i det jeg gikk videre
i
frihet
og
hva vet vel jeg om
hva
som er forgjeves
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar