Mange ganger går vi rundt i livet og tror vi er sammen, er venner på vår ferd. Vi tror vi har kontakter, fellesskap og samhørighet. Det er fint å føle at det er sånn, ikke sant? Kanskjen det er reelt også? Vi deler hverandres sorger og ubehag og gleder og store smil.
Men når det kommer noe virkelig stort....hva da? Kan dine venner dele dine virkelig store sorger med deg? Den sorgen som er så stor at det stiller krav til mottager om kanskje å se sin egen forgjengelighet eller utilstrekkelighet for å kunne klare å møte din sorg......eller gleden som er så overveldende at det beveger grunnen du står på. Kan vennen din romme den? Kan han eller hun juble sammen med deg?
Om du har venner som kan dele de virkelig store sorgene og gledene, ta godt vare på dem! Det finnes ikke så mange slike mennesker. :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar