Jeg blir igjen og igjen slått av pasienters enorme mot. Noen våger seg kanskje ikke på kjøpesenter. Noen vasker huden av hendene. Noen skader seg selv. Noen har satt seg fast i tungsindet.....jeg kunne ha ramset opp masse.....
Dette vitrner vel ikke om mot, tenker du kanskje?
Nei, kanskje ikke...men det er et annet mot man finner i psykiatrien. Raust og tillitsfullt inviterer psykiatriske pasienter oss ansatte inn i sitt aller innerste. Helt inn til det reneste gullet de har, til det aller mest personlige.
Hva gjør det med meg som fagperson og som menneske å oppleve så mye tillit, tenker jeg ofte på. Forvalter jeg det virkelig så omsorgsfullt som det fortjener? Jeg håper inderlig det!! Jeg håper jeg takker også, takker og gir tilbake i form av bidrag til noen små endringer.
JEg er sikker på at det gjør meg til et litt bedre menneske.
Vi burde alle lære av det motet. Motet til å vise hverandre vårt innerste. :-)
Har så flott jobb, jeg. :-)
TANKER FRA EN KUNSTNER/TERAPEUT OG VANDRER I LIVET. Jeg er opptatt av løst og fast, av natur og dyr, av mennesker og relasjoner. Er også opptatt av det uforklarlige og underlige. Liker ting det er umulig å sette to streker under svaret på. Jeg liker også å skrive...skrive om sorgen som hviler omkring deg når du reiser i universet og holder stjernene i hånden. For der søker måke en annen måke på livets rygg.... Eller jeg kan skrive om noe helt annet... Velkommen inn i JULIES VERDEN. ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar