Ja, det er slik det er. De vi kaller psykiatriske pasienter er nettopp det; ikke utstyrt med filter nok til å tåle samfunnet vårt slik det er. Tenk om varheten og følsomheten i større grad kunne fått blomstre i samfunnet vårt? Hvem er egentlig sykest? De som er hardhudet nok til å kunne vandre rundt uten å lide selv av andre medborderes smerte? Eller de som ikke klarer gå ut fordi de kan komme til å møte noens ikke-verbaliserte smerte?
Jeg er ikke i tvil om hva jeg synes om den saken, men jeg er heller ikke i tvil om hvem av disse menneskene som mestrer å være i verden best......
Konklusjon: sykt samfunn!!
TANKER FRA EN KUNSTNER/TERAPEUT OG VANDRER I LIVET. Jeg er opptatt av løst og fast, av natur og dyr, av mennesker og relasjoner. Er også opptatt av det uforklarlige og underlige. Liker ting det er umulig å sette to streker under svaret på. Jeg liker også å skrive...skrive om sorgen som hviler omkring deg når du reiser i universet og holder stjernene i hånden. For der søker måke en annen måke på livets rygg.... Eller jeg kan skrive om noe helt annet... Velkommen inn i JULIES VERDEN. ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar