MASKEFALL, en titt inn i noe som nesten er hemmelig

Antagelig reiste hun ikke langt nok mot øst. Bare fant en flåte og seilte langs elvebredden mot det ukjente. Vasket hun segt i ansiktet med solstreif eller forble hun blendet av skammens skitt? Det kjenner jeg ikke til. Kjenner ikke dagen eller natten heller. Kjenner ikke månen eller stjernen somlyser i skogen eller lampen som viser vei fra stuen til kjøkkenet. Kjenner bare livet på veien fra sommer til vinter og fra vinter til vår. Anklene mine vokter sine hemmeligheter og jeg bare renner ut i en kvelende varm sand. Da tennes lysene. Da glir sommeren ut av tiden.

Solen var et puslespill. Jeg stjal en bit av puslespillet og puttet i lomma på olabuksa. I lomma på olabuksa ble det varmere og varmere og plutselig lyste det inn gjennom stoffet der puslespillbiten hadde havnet. Der hadde det vokst frem en liten blomst. En blomst laget av silke, heder og verdighet.