Jeg er.....noen ord om identitet.

Jeg er meg i egen høye person. En litenjuvel i sjelen min hjelper meg gjennom dagene. Denne juvelen er ikke avhengig av annet enn hva jeg nærer den med.

Jeg ønsker å leve mitt liv i intense bruddstykker av en godt sammenvevet helhet der måke søker måke på livets rygg.
Der fanger jeg livet. Der hører jeg fluene hviske gode historier til meg. De er skrevet for anledningen, bare til meg. For selv fluene vet at hver og en har sine egne historier, med sine egne rytmer og sin egen energi. Og glem ikke at hver og en har egen retning.

Å finne stedet der man ble til og der man kan få bekrefte sin tilblivelse igjen og igjen er helt nødvendig for å være hel. Jeg er en klinkekule på livets sti. Og så klinker jeg videre og håper og tror eller ganske ofte vet at jeg er på rett vei i mitt rare lille liv.