Psykiatri igjen...håpet....drømmen....

Jeg kommer vel aldri til å slutte å være opptatt av psykiatri. Om jeg så hadde jobbet på fabrikk, hadde jeg sikkert stått ved samlebåndet og lurt på hvordan de andre ved samme samlebånd EGENTLIG hadde det. Hvordan vi mennesker er skrudd sammen er et evig mysterium og en evig leting etter veien videre. Men aller først må vi mennesker finne ut av hvor vi egentlig befinner oss i livet. Ligger vi og vaker frempå nesten mot tuppen av skiene i håp om å få slippe å kjenne på hvor små disse skiskoene egentlig har blitt? Eller prøver vi å produsere mer av hva vi fikset og trikset med for år tilbake fordi vi den gangen var trygge på at vi laget kvalitet og fordi vi ikke våger å ta sjansen på å se på de nye spede spirene vi kan lage i dag. De nye tingene er kanskje ikke like storslåtte som det som ble produsert før, men det er autentisk fordi det skapes på bakgrunn av noe nytt.
Som terapeut ser jeg at HÅP er en gjenganger i terapirommet. Skal man bli mer godtfungerende, må man håpe og tro at det er mulig å få det til. Og man må ville en endring. Noen ganger holder det heller ikke å ville, man må VILLE!!

MAT

Hva slags mat spiser vi egentlig, og hva slags mat burde vi spise...
Det er mange slags holdninger til mat. Hva betyr mat for oss og hva er de bakenforliggende verdiene til det vi setter frem på bordet ved et måltid.
I skogkanten rusler en elg og i disken på Rema ligger 3 koteletter. Mange tenker det er helt i orden med kjøttet fra Rema, men det har jo faktisk også vært et liv som har rusla rundt.
Eggene vi kjøper i butikken kommer ofte fra høner som har hatt minimal kontakt med eggene sine. Og hare kan vi spise, men ikke kanin. For de er jo så søte...

Og hva gjør vi fortsatt i stor grad med jorda vår...sprøyter den full av gift... Hva tenker vi på egentlig?

Eget håp og egen glede ved siden av en annens sorg og smerte

Det er ikke nødvendig å lide selv om en annen lider. Det er lov å ha en kjerne av glede og håp for seg selv  og sitt liv selv om folk rundt en kanskje ikke har det så greit.

Snart 50 - nærmere besemt 47

Jeg lurer på hva livet fremover kan bringe? Jeg roter litt med dette med alder og har allerede sagt i flere år at jeg snart er 50. Sannheten er at det fortsatt er noen få år til det skjer. Hører rykter om at det er svært dramatisk å fylle 50. Ser jo de der klare tingene med grått hår, rynker, flesk på rare steder og en ubarmhjertig tyngdekraft. :-) MEN når det er sagt er det også en del andre ting å trekke frem som er så bra at de ubehagelige tingene beskrevet over her, kanskje er verd det.
Det er så vanvittig godt at det ikke lenger er nødvendig vite så mye. Jeg har aldri visst svaret på så mye som jeg gjorde da jeg var 18 år gammel. Ikke hverken før eller siden. Fryktelig slitsomt! I dag vet jeg stadig mindre, og det er veldig ok. Det er ganske fint å ha blitt gammel nok til at det ikke er så mange ting som irriterer så mye og usikkerhet har blitt en naturlig del av livet. Om bare denne stadig større uvitenhetens neste skritt ikke heter demens, skal jeg være veldig fornøyd. Men det skal man vel kanskje ikke fleipe med.

Når man har blitt så gammel, er det greit at det finnes kontraster man kan overdrive. :-)

Å rydde

I dag er det mandag. Det er tidlig morgen og jeg er våkeen og ved ganske godt mot. :-) Å få ryddet er sååå forfriskende! I går gikk et stort bål opp i røyk og masse ble ryddet opp i. Sååå fint! Det er fortsatt mye som skal vekk herfra, men det er så fint å få litt ordenJeg blir sprø av for mye kaos rundt meg. Jeg klarer ikke tenke klart når det er for mye uro i form av kaos rundt meg. Det er rart det der, så enkle er vi mennesker at rydding og bortkjøring av kaos hjelper betraktelig på sjelefreden. :-) Ha en god uke!

I min blogg bestemmer jeg!

Noe av det som er litt ok med å skrive en blogg er at her kan jeg skrive ting som jeg mener akkurat NÅ, kanskje bae for enb liten stund. Det behøver ikke være så voldsomt gjennomtenkt eller flott. Det kan bnare være en gløtt inn i huet mitt for et kort øyeblikk. Om et sekund eller to er tanken borte og jeg mener kanskje ikke lengre det jeg sa, men du verden så godt det gjorde å kunne si akkurat DET akkurat DA. :-) Tror det er viktig å tenke over at ikke alt behøver å være så gjennomtenkt og ferdigtygget. En gnist, et blaff eller et lite bilde av noe, en flik av en sannhet eller et gufs fra noe som var....alt kan være veldig sterkt og sant i nuet. Men ikke nødvendigvis like sant når man har fått tenkt seg litt om. MEn hvor lenge må en påstand oppleves som sann for at akkurat jeg skal kunne betrakte den som en sannhet for meg? Hm...interessant tanke. Den skal jeg komme tilbake til for  i dette innlegget hadde jeg ikke tenkt at det skulle være så alvorlig. :-)

DRIT FORBANNA

Så deilig å være forbannet! Kraftfullt og inderlig forbannet.  - men full trøkk så taksteinen drysser! Hjertelig tilstede og glitrende forbannet.
Ja, det bør jo ikke gå utover noen da.... ikke i sån stor grad iallefall. Men ørlite kan det jo gå utover noen, men det er jo ikke politisk korrekt å si...eller mene....men det driter jeg i, om jeg bare er tilstrekkelig forbanna!!! :-)

Modell; Maja Thune