tillit - takknemlighet

I dag er det er rar dag, og jeg vil skrive litt om tillit og takknemlighet.

Og litt om hvilke bekymringer det er riktig at vi skal bære rundt på. Jeg tror ikke det er riktig at vi skal bære så mye.
Jeg takker for all den underlige galskapen jeg opplever...den gjør meg millimeter for millimeter mer klar over min normalitet.
Jeg håper på krefter til å være takknemlig for alle sorger. Den setter gleden i perspektiv.
Jeg ønsker å leve i tillit til at alt vil gå bra til slutt. Er det ikke bra, er det enda ikke slutt.....
I et liv der det finnes en del vanskeligheter er det viktig å rydde vakre plasser rundt seg selv slik at en selv uansett står stødig i en eng av hvitveis og mose. Det kalles ivaretagelse av en selv, eller egenomsorg. Jo mer trøblete livet er , jo viktigere er denne ivaretagelsen. Det er mulig å ha det godt selv om forutsetningene for å ha det godt kanskje ikke er så åpenbare.  - for indre lys sees best i et menneskes øyne. 
Jeg har gleden av å kjenne noen få mennesker som er flinke til ivaretagelse av et slikt indre lys. Føler meg så heldig!!
HA EN DEILIG UKE ALLE SAMMEN!