Kreativ prosess - å vente på nye bilder

Lenge har jeg ventet på de nye bildene. Jeg forstår ikke så mye av hva enkelte kaller idetørke og "slitet" med den kreative prosessen. For meg er det en vakker lek. Lek i vakre tårer og gullbelagt vann. I trillende latter og sorg som renner nedover bakkene i stor fart. Det er som å ha funnet et rom i sjelen fullt av informasjon som må løftes ut i lyset. Når informasjonen i det rommet er bragt ut, kan jeg vaske etter meg og stille gå ut. Så kan jeg sette meg til i ventehallen. Jeg har hatt tilholdssted i ventehallen en god stund nå. Maler likevel. Det kan også være gode bilder som produseres i ventehallen, men et nytt prosjekt trenger et egen rom. Plutselig en dag finner jeg det nye rommet. Da synger livet, flaggene heises og jeg spankulerer inn... eller lister meg, alt etter som hva slags følelse jeg kjenner. Men inn i det nye rommet går jeg. JEg kan ha vært der før, men oifte er rommet en nyoppdagelse. I det rommet treffer jeg nye farger og former, nye ord, nye vinkler, nye ideer. Det er så flott å kjenne at jeg bare kan leke rundt i ny verden. Male flere bilder samtidig og bare kose meg.....Jeg gleder meg til jeg finner det rommet som jeg nå venter på. Men nå kan jeg bare vente, sitte på vent på den fine krakken i ventehallen der jeg kan samle inntrykk fra de forbipasserende.