et lite menneske
ei sjel var for stor
en smerte for mye for deg
den kom som et vindpust
og kvalte en drøm
da du skulle reise deg
et lite menneske
med ensomhetens sår
sommerregnet vasker deg
tilbake står du naken
mens linerla går
på plenen en tidlig vår
ref
la meg favne alt som laver ned
la meg dele dine drømmer
la meg dikte i et vell av sne
når du pusser ditt anker
du min kjære venn
åpne din hånd
kan du møte de du forlot
det er ikke for å gjøre bot
men for å lære å ta i mot
den blåeste fugl
med de høyeste hyl
styrker hjerterytmen for deg
ditt klare blikk ser langs ukjent jord
at du kan leve et liv for deg
ref
la meg favne alt som laver ned
la meg dele dine drømmer
la meg dikte i et vell av sne
når du pusser ditt anker
la meg favne alt som laver ned
la meg gi deg gull og perler
la meg dikte i et vell av sne
og invitere skogens alver
skogens alver......
TANKER FRA EN KUNSTNER/TERAPEUT OG VANDRER I LIVET. Jeg er opptatt av løst og fast, av natur og dyr, av mennesker og relasjoner. Er også opptatt av det uforklarlige og underlige. Liker ting det er umulig å sette to streker under svaret på. Jeg liker også å skrive...skrive om sorgen som hviler omkring deg når du reiser i universet og holder stjernene i hånden. For der søker måke en annen måke på livets rygg.... Eller jeg kan skrive om noe helt annet... Velkommen inn i JULIES VERDEN. ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar