I skrivende stund er det 3 mil for kvinner i VM i Italia. Synes det er helt vanmvittig å se de alle sammen beveger seg rundt i skisporene som om det skulle ha vært en eller annen kunstart. Jeg kjenner det sniker seg inn i hodet mitt en tanke om doping, men jeg kaster den ut igjen så fort jeg kan. Det er slik at jeg ikke gidder å glede meg over hva jeg ser om jeg tenker i dopingtanker. Derfor vil jeg ikke tenke på det.
Men hvor sterke er disse kroppene egentlig? Og er det egentlig en treningsform som er god for kroppen? Vil de slite med skader etter for mye trening resten av livet etter at de har lagt opp som aktive idrettsutøvere? Hmm.... jeg tror ikke jeg vil tenke på det heller.
Jeg vil bare se på styrken i frasparkene og gleden de ser ut til å ha over å drive med idretten sin. Det er vanvittig flott å se på dem egentlig, og spesielt mens jeg sitter i en varm stue med fri tilgang på deilig kaffe. Er visst litt lat, jeg. :-)
TANKER FRA EN KUNSTNER/TERAPEUT OG VANDRER I LIVET. Jeg er opptatt av løst og fast, av natur og dyr, av mennesker og relasjoner. Er også opptatt av det uforklarlige og underlige. Liker ting det er umulig å sette to streker under svaret på. Jeg liker også å skrive...skrive om sorgen som hviler omkring deg når du reiser i universet og holder stjernene i hånden. For der søker måke en annen måke på livets rygg.... Eller jeg kan skrive om noe helt annet... Velkommen inn i JULIES VERDEN. ;-)
....og nei, jeg tror ikke de er maskiner noen av dem. :-)
SvarSlett