MINE HELTER ER BARNA SOM.....

Jeg synes det er viktig å ha noen å se opp til, noen å strekke seg mot. Jeg har mange helter.

Da jeg vokste opp var jeg veldig opptatt av å leve kompakt og intenst, som om hver dag var den første i mitt liv. Ikke den siste som så mange snakker om, men den første.... Jeg ønsket å forsøke å glede meg over lyset i de små dråpene etter et regnskyll og lyden av vinden som om det var første gang jeg hørte den.For man har en helt egen opplevelse, den  første gangen noe skjer. Man åpner  sansene. Kjenner, lukter, føler......Andre gang man opplever det samme fenomenet kan det ha bleknet i intensitet, og etter gang nr 100 kan det være nøytralt....etter gang nr 1000 passerer kanskje fenomenet uten at man i det hele tatt observerer det i forbifarten.
En gang i livet mitt, en vår, opplevde jeg at jeg hørte et helt fuglekor, et intenst og vakkert fuglekor. Jeg kom på at dette hadde jeg virkelig ikke opplevd på svært mange år. Våren i livet mitt hadde kommet og gått uten  at jeg hadde tatt særlig notis av den, og iallefall ikke av fuglekoret.

Men plutselig denne helt spesielle våren hørte jeg fuglene igjen, like kvitrende vakkert som det skal være. Det var da jeg skjønte hvem som skal være mine helter. Mine helter er barna som ikke har mistet beundringen for alle de nye fenomenene. Mine helter er barna som peker og sier "se" fordi de gledestrålende og forundret har funnet et lys, eller snø som faller eller naboens katt. Mine helter er de som bevarer evnen til å se, virkelig SE igjen og igjen og igjen......