Fra ubrukelig kropp til nogenlunde brukbar hverdagskropp

For noen år siden begynte gamle dama å trene. Altså jeg! Jeg hadde ikke rørt meg på mange år. Musklene mine fikk nok et aldri så lite sjokk. Men med diverse helseproblemer så gjorde det helt ekstremt godt. Eller det er vel egentlig helt ufattelig feil.

En formiddag for 6 år siden, tror jeg iallefall det må være, bukserte jeg kroppen min opp trappene til ett av byens treningssentre. Jeg var i så elendig form at det var ei treningsøkt i seg selv å komme meg opp trappa. Jeg følte at jeg forholdt meg til det av kroppen min som var fra halsen og opp. Fra halsen og ned var vel mest vondt. Jeg har lymfødem og fibromyalgi. Med en liten epilepsi på toppen. Evt i bunnen, alt etter som hvordan man ser det. Med så mye greier i kroppen burde man jo absolutt røre seg med ganske faste og jevne mellomrom, noe jeg ikke hadde gjort. Det var skikkelig skikkelig tungt å komme i gang med treningen, men det ble fint etter hvert. Det er ganske utrolig den veien kroppen min har fått gå gjennom trening. Jeg har også hele tiden gått hos naprapat og fysioterapeut.  

Er så fornøyd nå med at jeg har kommet til at  kroppen min har gjennomgått så mye trening og så mye behandling at Julie kan leve litt mer som det er naturlig for Julie å leve. Hvordan har jeg trent? Hva slags ting bedriver Julie nå som er en naturlig levemåte for Julie? 

Ta en titt innom denne bloggen fremover så skal du få noen svar. Ha det godt inntil videre! :-)