Ja, hvordan skal man kunne snakke om kropp på en måte som ikke plager noen eller trigger noe hos noen? For noen dager siden beskrev jeg min egen kropp som en brukbar hverdagskropp. Eller noe sånt. Jeg skjønner i etterkant at det var en dum formulering fordi ingen, kanskje med unntak av de som kjenner meg godt, kan vite at jeg snakker om at jeg etter lang tids styrketrening nå har en kropp som kan være med på det som Julie vil. Altså en for meg og mine ønsker brukbar kropp. Jeg tenker ikke på noe annet enn at det føles veldig fint å kunne gjøre det jeg har lyst til. Så beklager til de som oppfattet min formulering som en trigger. Jeg kan ikke si at det ikke skal gjenta seg heller. Jeg prøver å formulere meg på en måte som ikke sårer, med vekslende hell. Men beklage kan jeg gjøre, hver gang en salat har møtt mine føtter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar