Forebyggende arbeid for god psykisk helse

Jeg har lurt mye på en ting. Kanskje man egentlig burde jobbet aller mest forebyggende? Hva slags momenter i samfunnet vårt virker forebyggende for en god psykisk helse? Jeg tror mange mennesker som har trengt hjelp har opplevd at de ikke får hjelp før ting er i ferd med å falle helt fra hverandre.
Jeg har lurt mye på hva som er motpolen til tungpsykiatri. Plutselig dukket det opp i hodet mitt at det kanskje er barnehagene våre. :-) Kanskje er det der man som terapeut kunne ha gjort masse for å hjelpe småfolk å bli kjent med følelsene sine? Hjelpe dem å håndtere at det er helt i orden å være lei seg, å være sint, å være glad og også å være i alle de andre følelsene. La dem få utforske sitt følelseregister med så stor aksept som mulig. Kjenner en viss entusiasme merker jeg.... Kanskje det er det jeg skal gjøre?......

I tungpsykiatrien jobber vi egentlig med mye av det samme, men aksepten for alle følelsene er så mye vanskeligere tilgjengelig fordi livet har gitt så mange sår på veien, og fordi tiden også har gått. Om barna får den hjelpen de skal ha for å starte i livene sine på en god måte, blir det kanskje færre som trenger hjelp i voksen alder.