Det er tilstrekkelig å se livet bevre der innenfor mine grenser. Jeg passer på mitt indre liv så godt jeg kan fordi jeg ikke har lsyt til at mitt vakre indre liv skal danse med ulvene der ute. Ulvene i forskjellige drakter der noen ville spise i stykker min indre begyggelse, noen av de andre ville velte og rote til det lille som var til overs. I så fall er mitt indre landskap borte. Jeg vet ikke om det er forenlig med å dø? Kanskje er det Og jeg synes i alle fall ikke det er verd prisen å forsøke å slippe noen inn. Derfor lar jeg være å invitere. Derfor har jeg stengt døren til denne plassen og kastet nøkkelen. Jeg har murt igjen åpningen også. Overflaten er nesten helt glatt og fin. Det ser ut som hel vegg. På dårlige dager ser man veldig godt at det er en skade på veggen. Noen dager står døra på gløtt og det fine innholdet velter ut og møter skrikende lyder og alarmerende lukter. Noe av det vakreste kan bli knust på disse dagene.
Men de dagene får aldri
noen se. Så for de andre der ute,
ser veggene helt glatte og fine ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar