Moa og jeg på søndagstur i barndommen min

Jeg gikk meg en tur i barndommen min

for i dag skulle barndommen min

få gjester

jeg hadde tatt med meg

brede pensler til

sterke farger

og latter på boks

tilbake i barndommen min

så jeg på de sure menneskene

og gliste bredt når jeg malte

store smil på ansiktene deres

Jeg sprayet latter i de stilleste krokene

slik at støvet virvlet opp

og plutselig regnet det oppover

Moa var også med

Moa med de sorte støvlene og

med øyne som visste hvordan

hun skulle berøre sorgen

slik at den humret fordi det kilte

Moa med englevinger

og utslått silkehår

Moa med et helt sirkus

i hjertet

Moa og jeg svevde rundt

i barndommen min

og malte sterke farger

på de gråe dagene

og vi slapp ut store fugler

som reiste rundt

og lagde fuglesus

i luften.

Lenge svevde vi

helt til mørket kom

Hjemme igjen i hverdagen

satt Moa og jeg

i gresset og hørte på

sirkusets kjenningsmelodi

Den hadde flyttet inn i

rommet der erindringen

om barndommen bor.