torsdag 1. november 2012

Alle elsket da tretoppene bøyde seg mot skogbunnen.

I en lysegrønn morgenstund sitter hun stille og venter på at livet skal komme gående sakte og ettertenksomt mot henne. Hun rører seg lite, antagelig rører hun seg ikke i det hele tatt. Kanskje puster hun, iallefall tidvis. Hun er i verden på sin måte. Med sine gule hverdagstoner som ikke stemmer med lyden av hennes stermme. Overtonesangen bar helt galt avsted.
Hva var vinden den dagen da overtonene skar ut? Hvem seilte vekk? I kraften fra lydverket, trengte ikke noen hvile, ikke en gang de ensomme fruene i sin fineste stas. Alle danset. Alle drakk. Alle elsket og tretoppene bøyde seg helt ned mot skogbunnen. Alt skulle ommøbleres.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar