vakler
du i høstmørket
med oppbrettede
ermerog fotsid kjole
ømt ser du deg rundt
i det uregjerlige krattet
før du farer videre
din ømhet favner mye
i din brokete verden der
lyset glitrer og du ler
en trillende latter
som danser inn i en
liten pilleesken
du trykker lokket bestemt på
og setter den på en liten hylle
høyt oppe på veggen
I et rom bak en stengt dør
nøkkelen til rommet er risset inn I tregulvet
med sylskarp kniv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar