Jeg vet at mange har erfaringer med terapi, mange med innleggelser i
psykiatrien også. For meg som jobber i bransjen er det så viktig å høre
hva andre kjenner eller har kjent har vært bra for dem i en kritisk
situasjon, eller tung periode i livet.
Ofte har jeg opplevd at
pasienter jeg møter på min vei, synes det er en merkelig tanke at alle
mennesker har en psykisk helse, både ansatte og pasientene. Denne
psykiske helsen går i bølgedaler. Vi er alle i en prosess enten vi
jobber i psykiatrien eller trenger hjelpen derfra. Og rollene kan være
byttet om når det har gått noen år frem i tid.
Kanskje kan vi være
til større hjelp for våre pasienter om vi våger å være en tanke mer
personlige? Ikke private, men personlige.....Tror et levende menneske av
kjøtt og blod er lettere å lene seg mot og ha tillit til, enn et
menneske som ikke er i stand til å vise noen form for "svakhet". Ikke
sant?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar