Tvang

Jeg tenker mye på tvang. På tvang i psykiatrien, på tvang andre steder. Vi må selvfølgelig ta noen upopulære beslutninger overfor barna våre. Vi må også noen ganger bestemme ting i jobbsammenheng som er nødvendig, som ikke alle liker. Noen ganger må vi også bestemme ting som er til det gode for noen, og som faktisk ikke er det for andre. Kan være riktig det også....
Men så var det tvang  i psykiatrien.
 - et menneske er så fortvilet og trist at han eller hun ser truende ting som vi andre ikke ser. Truende ting som skal ta han eller henne.....
 - et menneske har så mye sinne innebygget at det der og da rettes mot alt og alle...f. eks den som er ansatt...eller kanskje mot personen selv...
 - det har skjedd så mye traumatisk i et menneskes liv at vedkommende noen ganger helt plutselig er tilbake i krigen...helt uventet på en helt vanlig dag i egentlige helt trygge forhold

Jeg kunne ha listet opp mange flere situasjoner....
Uansett handler det om mennesker i ekstrem smerte og nød. Og hva gjør vi da? Jo, kanskje vi ikke opplever å ha flere virkemidler enn en sprøyte eller beltelegging, enten for å sørge for at vedkommende ikke skader seg selv eller andre.
Hva skal til for at ansatte i psykiatrien enda flere ganger har tilgang til andre virkemidler enn tvang......

Flere ansatte
Flere ansatte
Flere ansatte
Tid
Tid
Tid
Kjærlighet
Kjærlighet
Kjærlighet
respekt
respekt
respekt
verdighet
verdighet
verdighet
raushet
menneskelig styrke
ro
kunnskap om pasienten
kunnskap om seg selv

Kunne listet opp mye mer også. Er så glad for at svært mange institusjoner streber etter å bruke andre ting enn tvang.......